En notis fra Universitetet i Oslo - les mer.

Kinas president Xi Jinping var til stede da Nils Chr. Stenseth ble tildelt Kinas viktigste internasjonale forskerpris.
Kinas president Xi Jinping var til stede da Nils Chr. Stenseth ble tildelt Kinas viktigste internasjonale forskerpris.

Kinesisk forskerpris til Nils Chr. Stenseth

Publisert

Den kinesiske regjeringen har tildelt professor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo den høyeste hedersprisen som kan gis til en utenlandsk forsker.

Professor Stenseth har samarbeidet med kinesiske forskere i over 25 år. Den kinesiske hedersprisen International Science and Technology Cooperation Award ble gitt til professor Nils Chr. Stenseth fredag formiddag kinesisk tid, under en seremoni i Folkets store hall i hovedstaden Beijing. Kinas president Xi Jinping var til stede, som et signal om at kinesiske myndigheter ser på prisen som svært viktig.

Nils Chr. Stenseth er professor i biovitenskap og var blant annet leder for forskningsmiljøet Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) fra 2007 til 2017. I løpet av den perioden publiserte senteret nærmere 1500 vitenskapelige artikler, hvorav 14 i «verdens viktigste forskningstidsskrifter», Nature og Science. Stenseth har levert internasjonalt anerkjente bidrag på flere områder av biologien, ikke minst har han vært med på å klarlegge hvordan og hvorfor dyrebestander svinger over tid. I de senere årene har han jobbet mye med å studere spredningen av bakterien Yersinia pestis, som blant annet forårsaket Svartedauden i Vest-Europa på 1300-tallet.

Det var i år ti utenlandske forskere som ble tildelt den kinesiske hedersprisen. Det er flere enn vanlig. Pris-seremonien var en del av feiringen av Folkerepublikken Kinas 70-årsjubileum.

Stenseth har det siste året vært involvert i et forskningsprosjekt som handlet om å analysere hvordan utviklingen i den kinesiske økonomien og befolkningen er koblet til energibruk, energieffektivisering og CO2-utslipp. Forskerne påviste at Kinas energiforbruk har økt fra 400 millioner tonn oljeekvivalenter i 1978 til 3248 millioner tonn i 2018, først og fremst som en følge av økonomisk vekst.

– I fremtiden håper jeg å bli stadig mer involvert i samarbeidsprosjekter som handler om slike viktige perspektiver, sier Stenseth, som også er opptatt av at et forskningssamarbeid handler om noe mer enn å utveksle vitenskapelige erfaringer og akademiske tradisjoner.

Les mer om tildelingen på nettsidene til Universitet i Oslo