Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen koordinerer et stort EU-prosjekt som vil dokumentere fordelene ved amming - også i områder med mange HIV-positive.

- På 1970-tallet fikk vi virkelig se hva resultatet kan bli for mange afrikanske barn som ikke ammes. Også i dag utgjør bruk av morsmelkerstatning en stor risiko for barna fordi forholdene i store områder ikke tilsier at den kan bli tilberedt riktig. Når helsepersonell slutter å støtte opp under amming av redsel for overføring av HIV fra mor til barn, så risikerer man samtidig at mange flere barn vil dø av alvorlige former for underernæring, sier professor Torkild Tylleskär.

Han leder prosjektet “Promoting infant health and nutrition in Sub-Saharan Africa” som har partnere i syv land, og som skal bygge på allerede godt etablerte forskerrelasjoner mellom institusjoner i sør og nord. Både biologiske HIV-eksperter og spesialister innen barnehelse samarbeider her for å sikre barnas fremtid best mulig.

I disse dager er én av de involverte forskerne fra Sør-Afrika ved senteret. Tanya Doherty arbeider i organisasjonen Health Systems Trust, som på oppdrag fra helsedepartementet i Sør-Afrika evaluerer det nasjonale programmet for forebygging av smitteoverføring fra mor til barn, spesielt da med fokus på hvilken føde som gies til barna. Deres studier vil inngå som et viktig bakteppe for det store prosjektet som skal favne hele Afrika sør for Sahara.

Medikamentell behandling under fødselen

I dette området har nå 30 millioner mennesker HIV/AIDS, og dødeligheten blant barn fra ett til fem år har her økt med 20 - 40 prosent på grunn av denne epidemien. Uten behandling regner man med at rundt 30 prosent av alle HIV-positive gravide vil kunne overføre smitten til barnet gjennom svangerskap, fødsel eller amming. Hvis mødrene går med på å teste seg, og de viser seg å være HIV-positive, vil de imidlertid nå de fleste steder få medikamentell behandling i form av en dose nevaripin når forløsningen starter, og en liten munnfull til babyen like etter fødselen. Dette har vist seg å forebygge smitteoverføringen i mange av tilfellene. Det er imidlertid få som har dokumenterte studier knyttet til hva som bør skje etterpå.

- Hvis HIV-positive mødre ammer i ca halvannet år er det anslått at risikoen for smitteoverføring er 15 prosent. I 1998 anbefalte derfor WHO, UNICEF og UNAIDS at disse mødrene skulle bruke morsmelkerstatning når dette er rimelig i pris, bærekraftig og sikkert, og året etter startet FN-organisasjonene et pilotprosjekt hvor de delte ut gratis morsmelkerstatning ved utvalgte klinikker i blant annet ni afrikanske land.

Uheldigvis gjorde ikke FN noen oppfølging av de barna som fikk erstatningen, men flere steder fikk man inntrykk av at det skadet mer enn det hjalp. I Uganda for eksempel noterte man en sterk oppgang av underernærte barn i denne perioden, forteller Tylleskär.

I Sør-Afrika blir HIV-positive mødre fremdeles tilbudt gratis morsmelkerstatning i et halvt år, og Doherty forteller at de i tillegg til ofte ustabile forsyninger, også ser problemer i forhold til at mødrene gjerne gir melkepulveret til andre familiemedlemmer eller at det tilberedes feil.

- Det varierer jo selvfølgelig fra sted til sted, men i områder der de verken har strøm eller innlagt vann, skal det vanskelig gjøres å få dette til riktig. Det er også en kulturell tradisjon for å gi barna vann eller te i tillegg til melk, og det er også med på å høyne bakterierisikoen, sier Dohert,y som tar videreutdanning ved Universitetet i Uppsala og kurs ved Senter for internasjonal helse i Bergen.

Rådgivere fra nabolaget

Studier fra Durban i Sør-Afrika tyder på at risikoen for smitteoverføring fra mor til barn er langt mindre ved det man kaller eksklusiv amming enn ved blandet ernæring.

- Det understreker viktigheten av rådgivning for å få mødre til å fortsette å bare amme. I EU-prosjektet skal vi se på betydningen av å bruke frivillige, ikke-profesjonelle rådgivere, såkalte “peer-councellors”, som er i samme situasjon og som bor i nabolaget til de nybakte mødrene, sier Tylleskär.

Både han og Doherty har tro på at dette vil ha en god effekt.

- Erfaringene våre fra tiltak i Sør-Afrika er i hvert fall at mødrene har langt mer tillit til rådgivere som er tilgjengelig og kan følge dem over tid enn hva de har til sykehuspersonale. Mange opplever at de blir overlatt helt til seg selv etter at de har fått behandlingen under fødselen, og når vi vet at mange av dem heller ikke forteller sine nærmeste om sin HIV-status, så kan man tenke seg hvor maktesløs og rådvill de føler seg.

Tylleskär understreker at de har som mål å kunne tallfeste fordelen ved amming i områder som er tungt belastet med HIV. Kan de bevise at bruken av “peer-councellors” er effektivt og kostnadsbesparende håper de at dette kan bli en del av myndighetenes tiltaksplan.

- Morsmelkerstatning koster ca. én dollar om dagen, og for mange i fattige områder sør for Sahara tilsvarer det hele familiens budsjett.