Frede Thingstad beundrer personer som evner å se ting med nye øyne. – Å se nye mønstre og ha en kritisk holdning er viktigere enn noen gang. Kanskje det er et norsk konkurransefortrinn, sier professoren, som ikke syns norsk skole er så verst til å fremme kritisk tenkning. Her sitter han med en vannprøve han har fisket opp utenfor kontoret sitt på Marineholmen i Bergen, som inneholder 2000 kilometer DNA.  (Foto: UiB)
Frede Thingstad beundrer personer som evner å se ting med nye øyne. – Å se nye mønstre og ha en kritisk holdning er viktigere enn noen gang. Kanskje det er et norsk konkurransefortrinn, sier professoren, som ikke syns norsk skole er så verst til å fremme kritisk tenkning. Her sitter han med en vannprøve han har fisket opp utenfor kontoret sitt på Marineholmen i Bergen, som inneholder 2000 kilometer DNA. (Foto: UiB)

Under tellekanten: Ville aldri klart dagens forskerkrav

Ikke alle forskere har være med på et paradigmeskifte. Det har professor Frede Thingstad, som knapt nok publiserte en eneste artikkel de føreste 15 årene av forskerkarrieren. – Jeg ville aldri overlevd som forsker hvis dagens system hadde eksistert på den tiden, sier han.

Publisert

Frede Thingstad

Tittel: Professor ved Institutt for biologi

Institusjon: Universitetet i Bergen

Fagfelt: Marin mikrobiologi

Alder: 68 

Sivilstand: Enkemann

Barn: To døtre, fire barnebarn

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten

Som guttunge i Namsos var han ikke typen som lå på knærne i grøfta og fanget rumpetroll. 

Som voksen har nok Frede Thingstad brukt mer tid enn de fleste av oss på å studere livet i vann. Han forsker på hva alger, bakterier og virus betyr for økosystemet i havet, og har fått forskningsrådets høyeste anerkjennelse, Møbiusprisen, for sitt arbeid innen marinbiologi, klimaforskinng og havforsuring. 

– Det er systematikken som fascinerer meg. Jeg har alltid likt kompliserte, dynamiske systemer og valgte en utdanning i fysikk, forteller han. 

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra, og hvorfor?

– Til California. I San Diego og Los Angeles sitter noen kolleger med store datasett som de er interessert i å bruke sammen med våre modeller.

Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker grand prix?

– Ikke Farmen. Reality-TV irriterer meg, og spesielt intervjuene med deltakerne på forhånd: «Hva forventer du vil skje nå?», og etter at noe har skjedd: «Hvordan opplevde du dette?». Gørr kjedelig!

– Forsker grand prix er til tider god underholdning med flinke deltakere. Det er jo utfordrende å fortelle om forskningen sin på fem minutter. Jeg sliter med det selv, for så snart jeg nevner bakterier og virus, tenker folk på sykdom.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Begge deler er morsomt når alt klaffer. Jeg liker å undervise interesserte studenter, men er ikke god til å motivere de uinteresserte.

– Et av mine beste forskningsøyeblikk handler om SAR 11, verdens vanligste bakterie med verdens enkleste arvemateriale. Vi utviklet en modell for å forklare hvorfor denne bakterien er så vellykket: Er det fordi den forsvarer seg så godt, eller fordi den er så god til å konkurrere? Plutselig så vi et mønster og fikk teori og praksis til å stemme: SAR 11 er nemlig god til begge deler.

 Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– Fridtjof Nansen (1861–1930), fordi han alltid så muligheter, både i nevrofysiologi, polarforskning, skigåing og humanitært arbeid. Richard Dawkins (1941–), den britiske evolusjonsteoretikeren, fordi jeg beundrer hans evne til ikke å gi opp når verden går deg imot. Og Nikolaus Kopernikus (1473–1543), astronomen som skjønte at sola er sentrum i solsystemet.

– Felles for disse tre er evnen til å se ting med nye øyne og tenke annerledes enn du lærte på skolen. Jeg tror for øvrig ikke norsk skole er så verst til å fremme kritisk tenkning. Å se nye mønstre og ha en kritisk holdning er viktigere enn noen gang, så kanskje det er et norsk konkurransefortrinn? 

Faguttrykk du elsker?

Mesokosmer, som er forsøkene der vi gjenskaper et økosystem i en tank med sjøvann. Meso betyr mellomstor, og kosmos verden. Mesokosmer er en mellomting mellom mikrobiologiens laboratorieforsøk og oseanografiens observasjoner i stor skala. Da vi fikk stavekontroll på PC-en, ville den ikke godta ordet «mesocosm», men insisterte på å rette det til «mysticism» eller «masochism».

Frede Thingstad er opptatt av de organismene vi ikke kan se i sjøvannet. Her ved forskningsstasjonen på Espegrend i Bergen. (Foto: UiB)
Frede Thingstad er opptatt av de organismene vi ikke kan se i sjøvannet. Her ved forskningsstasjonen på Espegrend i Bergen. (Foto: UiB)

Faguttrykk du hater?

– Jeg har ingen klar kandidat innenfor faget. Men generelt hater jeg når noen sier mail i stedet for e-post. Jeg fikk en e-post fra Hurtigruten hvor de skrev «Deres ticket er vedheftet denne mail». Sukk… 

Nobelpris eller verdens beste pappa?

– Hvis mine døtre hadde kåret meg til verdens beste pappa, hadde det betydd vel så mye som en pris. Det var veldig hyggelig å få Møbiusprisen, og det å bli foreslått av kolleger var nesten det aller beste. Men som de fleste andre priser burde den gått til hele forskningsgruppa. 

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Ja, jeg synes det er riktig å prøve å kvantifisere hva vi forskere produserer, for å vite hva man får igjen for pengene. Systemet får ikke med seg alt, men det blir først farlig hvis alle pengene skulle fordeles etter tellekanter.

– Men hvis dagens system hadde eksistert da jeg kom som fysiker inn i biologimiljøet på 1980-tallet, hadde jeg aldri overlevd som forsker. Det tok lang tid å finne ut av kulturforskjellene, og de første 15 årene publiserte jeg knapt en artikkel. Det er jo et tankekors.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Jeg er så heldig at jeg har vært med på et paradigmeskifte. Før 1980 stod det i lærebøkene at havet har et enkelt økosystem med næringssalter, alger, hoppekreps og fisk. I dag vet vi at det største mangfoldet finnes i de små organismene: En liter sjøvann inneholder 1 milliard bakterier, 10 milliarder virus og 2000 kilometer DNA. Hoppekrepsen som vi så vidt kan se uten mikroskop, er elefanten i dette systemet. I 1983 var jeg med og skrev en forskningsartikkel om mikrober i havet etter et møte mellom mikrobiologer og marinbiologer utenfor Bordeaux. Vi samlet og sorterte en del kjente data og innførte begrepet «microbal loop». Denne artikkelen bidro til at faget marin mikrobiologi vokste, og den blir fremdeles sitert av andre forskere to til tre ganger i uka.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Jeg jobber med matematiske modeller, altså typisk kvantitativt, men er mest opptatt av hvordan de kan brukes kvalitativt. Hvis vi bare skal bestemme hvor mange 10⁶ bakterier det finnes i en liter vann, er jeg lite entusiastisk. Det spennende er jo hvorfor de er der!

Vil du vite mer om Frede Thingstads forskning, kan du se denne videoen