Mishandlede kvinner mister seg selv

En voldelig partner utgjør ikke bare en fysisk og psykisk trussel, men skader også kvinners selvbilde. Mange får problemer med å etablere et vellykket forhold til seg selv, bevare sin helse og bruke sine livsmuligheter selv etter at de har kommet seg ut av forholdet.

Publisert

- Krenkelser er hendelser som kan bli merkelapper som kleber seg til ens identitet videre i livet, og medfører følelser av skam, sier Kjersti Alsaker som arbeider med en doktorgrad ved UiB om konsekvenser av vold i nære relasjoner.

Alsaker er bidragsyter til den nye boken “Bjørnen sover” som nylig ble lansert på Aschehoug forlag. Boken er initiert av justisministeren for å rette søkelys mot vold i familien.

I et kapittel belyser Alsaker helseproblem som følge av vold i nære relasjoner.

- Hvordan et menneske opplever seg selv har en stor betydning for både fysisk og psykisk helse, og det er de personer som vi har respekt for og som står nær oss, som har størst betydning for vår selvforståelse.

- Tillitsbruddet og krenkelsene som voldshandlingene i nære relasjoner representerer, utgjør derfor også en helserisiko ved å bryte ned kvinnenes tillit til seg selv og andre, mener Alsaker.

Han er for tiden ansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin ved Unifob.

Fare for liv

I løpet av en tiårsperiode har mer enn halvparten av de kvinner som er blitt drept i Norge, blitt drept av en nær partner og VG har påpekte nylig at 72 kvinner er drept av sin mann siden 2000.

Vold i hjemmet fører også til økt selvmordsrisiko. Studier tyder på at det er mellom 2.5 og 5 ganger så stor risiko for selvmordsatferd blant kvinner som lever i, eller har levd i voldelige parforhold enn blant kvinner ellers.

Av psykiske lidelser er posttraumatisk stress-sykdom den lidelse som er best dokumentert i forbindelse med vold i nære relasjoner. Depresjon og angst forekommer også langt oftere blant kvinner som har opplevd mishandling.

Vet lite om langtidsvirkninger

Alsaker påpeker at det å miste retten til å bestemme og styre egen hverdag, er identitetsfrarøvende.

- Mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner jobber aktivt for å redusere volden blant annet ved å gjøre som den aggressive part ønsker, og ved mer eller mindre identifisere seg med den aggressive part.

- Dette kan forstås som en overlevelsesstrategi, noe man også finner blant mennesker som føler seg truet i andre livssituasjoner, sier Alsaker.

I hovedfagsstudien sin fulgte hun kvinner som brøt ut av mishandlingsforhold, og mange av dem var preget av en slags selvutslettelse.

- De hadde for eksempel problemer med å svare på spørsmål som “Hva gjør deg glad?”. De hadde i så lang tid hatt fokus på hvordan de skulle unngå voldshandlinger, at deres egne ønsker og behov hadde kommet helt i bakgrunnen.

- Mange vil nok oppleve at det kan ta lang tid å finne tilbake til hva som er viktig for dem, sier Alsaker, og legger til at det har vært lite forskning på langtidsvirkninger hos mishandlede kvinner.

Statistikk fra krisesentre forteller at andelen yrkesaktive blant beboerne, er betraktelig mindre enn ellers i befolkningen. Andelen trygdemottakere er også svært høy. Noen år har den vært bortimot 50 prosent.

Alsaker viser til internasjonale undersøkelser som tyder på at kvinner har problemer med å være yrkesaktive, selv flere år etter at de er kommet ut av det voldelige forholdet.

- Vi vet som sagt alt for lite om hva dette skyldes i dag, men jeg tror at det tar tid å arbeide med den lav selvaktelsen og skamfølelsen som mange sliter med etter å ha vært i slike forhold.

Bryt ut!

Alsaker mener at samfunnet må tydeliggjøre at mishandling er kriminelt og at det er mannens ansvar hvis de velger å ty til vold.

Hun reagerer på at det i følge en del holdningsundersøkelser i Europa kan se ut som om en andel av befolkningen mener at kvinner som lever i slike forhold, i stor grad har seg selv å takke.

- Påstander om at mange er medskyldig i de krenkelser de opplever, er eksempler på samfunnsholdninger som kan gi næring til de utsatte sine opplevelser av skyld og skam.

- Samfunnsideer om at individet er ansvarlig for egen lykke kan også være en del av denne skammen. Her gjelder det imidlertid å ansvarliggjøre dem som begår de kriminelle handlingene og ikke ofrene, sier Alsaker.

“Det er bedre å bryte ut enn å bryte sammen” er det et motto som heter. Alsaker understreker at ut fra alt man vet om helse- og livskvalitet, så er det helt åpenbart at kvinner i mishandlingsforhold må søke hjelp.