Dette kommer frem i en artikkel i desemberutgaven av tidsskriftet Trends in Genetics. Artikkelen er skrevet av en forskergruppe ledet av Ulrich Technau ved Sars-senteret ved Universitetet i Bergen.

Genetisk kompleksitet

Nyere genetisk forskning har lenge utfordret synet om at kompleksitet i høyerestående organismer, deriblant mennesket, er en direkte refleksjon av deres genetiske kompleksitet..

Bergens-gruppens funn føyer seg fint inn i denne nye trenden.

Resultatene har allerede forandret måten forskerne ser på utviklingen av dyrenes genomer, og kan kanskje også kaste lys over måten koraller håndterer virkningen av global oppvarming.

De første dyrene mer komplekse enn antatt

Forskerne har funnet at det ikke finnes noen sammenheng mellom et dyrs kompleksitet, hva gjelder antall forskjellige celler og vevstyper, og det antall gener dyret har. Det viser seg at antall og mangfoldighet av gener som er nødvendig for å danne en sjøanemone eller korall, er omtrent det samme som trengs for å danne en mus eller et menneske.

- Mange gener vi finner i mennesker er ikke tilstede i fluer og bakterier. Derfor har vi trodd at disse genene ble etablert med utviklingen av virveldyr. Dette viser seg å være feil. Funnene viser at våre gener er mye eldre enn vi tidligere har trodd, noe som betyr at de første dyrene på planeten hadde en mer kompleks genetisk struktur enn vi har vært klar over, sier Technau.

Bidra til utvikling av kreftmedisiner

Mest overraskende er det at nesledyrene ikke bare har mesteparten av det repertoar av gener som høyerestående dyr har. De har også gener som er typiske hos planter og sopp og som vanligvis ikke finnes hos dyr.

Det er mulig at disse genene hjelper nesledyrene å tilpasse seg spesielle miljøbetingelser på måter som ikke har vært kjent før. Det ser for eksempel ut til at cellene hos nesledyrene kommuniserer med signalsystemer som ellers kun er kjent hos planter. Dette gjelder for eksempel de signaler som gjør at planter kaster sine blader på høsten.

Denne kunnskapen kan også hjelpe til med å rette opp noen av de negative virkningene av den globale oppvarming, som for eksempel tap av de viktige fotosyntetiske algene, såkalt korallbleking, som skyldes temperaturendringer.

Technau og hans kollegaer bygger disse resultatene på analyser av sekvensene til mer enn 26 000 aktive gener fra korallen Acropora millepora og sjøanemonen Nematostella vectensis, som begge tilhører nesledyrene (Cnidaria).

Disse sekvensene ble så sammenlignet med DNA fra mer kompliserte dyr. De fant at mesteparten av de gener som trengs for å instruere celler og vev til å utvikle seg korrekt gjennom fosterutviklingen også finnes i disse mer enkle dyreartene.

- Dette forskningsprosjektet vil fortsette, og i kjølvannet av disse funnene blir det nå spennende å se på hvilke oppgaver disse genene har i korallene, sier Technau som legger til at denne forskningen kan vise seg å bli viktig i forhold til utviklingen av nye medisiner mot kreft.