Eldre har bedre venner

Folk i 40-årene har mer problemer i sine nære relasjoner enn folk i 70-årene, og like mange er ensomme som blant eldre mennesker.

Publisert

Den store helseundersøkelsen

Den store helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) ble gjennomført 1997-1999.
HUSK ble utført i samarbeid mellom Statens helseundersøkelser, Universitetet i Bergen og kommunehelsetjenesten i Hordaland.
Mette M. Aanes har sett på ulike sub-utvalg fra den store kohorten med 40-47 åringer, samt et mindre utvalg av eldre 71-74 år.
Blant de eldre var det 3341 deltakere, 1473 kvinner og 1868 menn.
I den store kohorten med 40-47 åringer var 29 400 med.

- Man kan ha mye kontakt med andre mennesker, men det er tilhørighetsfølelsen og det å ha en fortrolig å snakke med som er avgjørende for livskvaliteten.

Dette sier stipendiat i sosialpsykologi ved Hemil-senteret, Mette Marthinussen Aanes. Hun har analysert data fra helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) fra 1997 til 1999.

Her svarte over 3000 eldre mellom 71 og 74 år på spørsmål om hvordan de opplevde sin livssituasjon. 29 400 mennesker i alderen 40 til 47 år var også med i undersøkelsen. Aanes har sammenliknet de eldre med gruppen 40-åringer.

God livskvalitet

- Som forskere er vi opptatt av at det sosiale nettverket kan være både helsebringende og helseskadelig. Vi har sett særlig på sosialt stress i nære relasjoner og sett dette i forbindelse med subjektiv oppfatning av ensomhet, forteller hun.

Det viste seg at de eldre i undersøkelsen jevnt over rapporterer god helse og god livskvalitet. Mange føler tilknytning til andre på en måte som gir trygghet og tilfredshet, og har mindre sosialt stress enn 40-åringene.

Stressede 40-åringer

- Det stilles stadig høyere krav til vellykkethet, og dette får implikasjoner for egen forventing til hvordan man fungerer i ulike roller, yrkesmessig, familiemessig og sosialt, sier Aanes.

Hun viser til at omtrent 20 prosent av 40-åringene rapporterer at de opplever relasjonsstress, mens tallet er noe lavere for de eldre. Graden av stress varierer, men av de som rapporterer denne formen for stress faller 19 prosent av 40-åringene og 14 prosent av de eldre inn under gruppen høyt relasjonsstress.

Omsorg

Omtrent 20 prosent av 70-åringene svarer bekreftende på at det finnes en person i livet som trenger deres hjelp, men som de ikke vet hvordan de skal hjelpe. Til sammenligning rapporterer rundt 30 prosent av 40-åringene det samme.

10 prosent av de eldre opplever også daglig at mennesker de må omgås hakker på dem, og tallet er her det samme for 40-åringene. Når det gjelder omsorgsrollen opplever 25 prosent av 40‑åringene og 15 prosent av de eldre å være i en relasjon der det forventes mer omsorg enn de klarer å gi.

- Dette blir lett en ond sirkel som det kan være vanskelig å komme ut av, og følgene blir ofte psykiske og somatiske plager.

Kvittet seg med stresset

Hvorfor er det slik at 40-åringene er mer stresset av sine sosiale relasjoner enn eldre mennesker?

Mette Aanes tror det kan være at de eldre har kommet seg ut av den stressende situasjonen.

At dobbeltrollen som omsorgsgiver både for egne barn og sine foreldre er over, at man er kommet seg ut av den vonde relasjonen ved skilsmisse eller ved å ha blitt alene, eller at situasjonen opphørte da barna flyttet for seg selv.

- Det kan også være at de har levd så lenge i den konfliktfylte situasjonen at de ikke lenger opplever det samme stresset, eller at de på andre måter har lært seg å takle belastningen, sier Aanes.

Forskning generelt tyder på at eldre kvinner viser en sterkere tendens enn menn til å være ensomme i ekteskapet. Kvinner søker kontakt med venninner i større grad enn menn søker kontakt utenfor ekteskapet. En slik vennerelasjon kan være til stor hjelp når det gjelder å holde ut en belastende livssituasjon, tror Aanes.

Fire av fem har én fortrolig

Av de eldre som har deltatt i HUSK er 68 prosent gifte eller samboere, mens 20 prosent er enker eller enkemenn. Hele 80 prosent rapporterer at de har en som de bryr seg om, som de kan snakke med om personlige problemer.

- Vi vet at sosial støtte er viktig for helsen og det å ha en nær venn er avgjørende for hvordan man takler utfordringer i livet. 65 prosent av de eldre har også støtte i form av at de har noen som kan låne dem penger.

Denne formen for hjelp gir mindre bekymringer. Nesten 70 prosent svarer at de er fornøyde med antall venner.

- Her må det legges til at det ikke er nok med mange rundt seg, men at det er opplevelsen av det å ha noen som bryr seg, at man blir forstått og at man føler en gjensidighet i relasjonen som er avgjørende for et godt vennskap, sier Mette M. Aanes.

Ikke alle

Men ikke alle eldre opplever det slik.

15 prosent svarer at de i liten grad har kontakt med andre mennesker som bryr seg om dem, og like mange svarer at de føler seg ensomme.

17 prosent svarer at de føler at andre i liten grad forstår dem og 26 prosent sier at de synes det er vanskelig å snakke med mennesker de ikke har møtt før. Kun to prosent svarer at de ikke har noen venner.

Forskerne ville også kartlegge deltakelse på organiserte sosiale aktiviteter for eventuelt å kunne se sammenheng med rapportering av vennskap og følelsen av ensomhet.

57 prosent av de eldre svarer at de sjelden eller aldri deltar i slik organisert aktivitet, mens 11 prosent svarer at de føler seg ensomme selv om de er sammen med andre.

- Dette gjenspeiler at det ikke er selve nettverket som er avgjørende for om man føler seg ensom, men kvaliteten på relasjonene, mener Mette M. Aanes.

 

Kvinner mest ensomme

Kvinner rapporterer noe mer ensomhet, depresjon, angst og sosialt stress enn menn. Ugifte menn rapporterer størst nivå av ensomhet.

Eldre kvinner rapporterer oftere et høyt nivå av livskvalitet selv etter at de er blitt alene.

- Kanskje fordi venninner er en buffer mot ensomhet, sier Mette Aanes.

- Enkemenn gifter seg igjen ganske raskt. Menn gifter seg også raskere etter en skilsmisse enn det kvinner gjør.

Aanes understreker at man ikke blir ensom fordi man er gammel, men på grunn av sviktende helse og tap av sosialt nettverk og nære relasjoner.