Beriket mel redder barna

I land der hvetemel berikes med folsyre, synker antallet fostermisdannelser. Å råde gravide kvinner til å spise folsyre, ser imidlertid ikke ut til å være særlig effektivt. Derfor anbefaler forskere at folsyre tilsettes mel også i Europa.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Litt enkelt sagt, regner man med at folsyre kan forebygge 80 prosent av alle misdannelser i sentralnervesystemet, og rundt 50 prosent av alle misdannelser generelt, sier professor Lorentz M. Irgens.

Irgens er professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen.

- Men dette er tall vi har fra kontrollerte studier, der man vet at kvinner har tatt en gitt mengde folsyre helt fra begynnelsen av graviditeten. Vi er langt fra å ha utnyttet dette potensialet i Europa i dag, understreker Irgens.

Kan være for sent når du er gravid

Tall fra medisinsk fødselsregister fra 2004 viser at bare rundt 16 prosent av norske kvinner tok folsyretabletter før de ble gravide, mens 40 prosent tok slike tabletter etter at de har blitt gravide.

- Det er jo interessant at det er så mange som tar det under svangerskapet, men da kan det være for sent. Skal du ha full effekt, må du faktisk ta det før, eller i alle fall umiddelbart etter, selve unnfangelsen. Prosessene som gir disse misdannelsene, starter nemlig allerede umiddelbart etterpå. Vi tror det er grunnen til at vi ikke har sett den store nedgangen i antall misdannelser, forklarer Irgens.

Folsyre, eller folat, forekommer naturlig i mat, for eksempel i egg og lever, eller i grønne grønnsaker som spinat og brokkoli. Men for å få tilstrekkelig, skal man spise ganske mye av dem.

400 mikrogram er anbefalt daglig dose for kvinner som forsøker å bli gravide. Det tilsvarer folatinnholdet i cirka 300 gram kokt spinat, eller nærmere tre kilo rå tomater.

Beriking virker

- Jeg tror nok mange ernæringseksperter vil si seg enige i at det kan bli vanskelig å få i seg nok folsyre, uten at man spiser kosttilskudd, sier Irgens.

Men kosttilskudd krever en ekstra innsats. Og til tross for at norske kvinner i flere år har blitt rådet til å spise folattabletter fra før de blir gravide, er det altså bare 16 prosent av dem som gjør det.

"Lorentz M. Irgens. Arkivfoto, UiB."
"Lorentz M. Irgens. Arkivfoto, UiB."

- Spørsmålet er om disse anbefalingene er gode nok. Det er ting som tyder på at en må tilsette folsyre i matvarer for at en skal oppnå de effektene en er overbevist om finnes. I praksis vil det si mel, sier Irgens.

Det har nemlig en del land allerede begynt å gjøre. I blant annet USA, Canada og Chile berikes hvetemel med folsyre, slik at alle som spiser mat fremstilt fra slike produkter, får i seg en ekstra dose folat.

Virkemiddelet ser ut til å ha effekt på fostermisdannelser: I en ny studie, der blant annet Medisinsk fødselsregister deltar med data fra Norge, har forskere gått gjennom tall fra 15 registre.

Konklusjonen der er klar: Kostholdsanbefalinger alene er et dårlig middel for å få bukt med misdannelser som kan forebygges med folsyre. I land der korn berikes med folsyre har man imidlertid sett en klar nedgang i nevralrørsdefekter, en av misdannelsestypene forskere tidligere har funnet at folsyre er effektiv mot.

Bør berike norsk mel

- Det sies ikke i konklusjonen i artikkelen, men det ligger mellom linjene en klar anbefaling om at vi bør berike mel med folsyre også i europeiske land?

- Ja, det gjør det, sier Irgens.

- Det vil i så fall føre til at også menn og ikke-gravide kvinner vil få større doser folat i kosten. Kan det være farlig?

- Det er det ingenting som tyder på. Tvert om er det indikasjoner på at det kan virke forebyggende også på hjerte- og karsykdommer. Det har også vært diskutert om det kan være gunstig i forebygging av visse kreftformer. Her er ikke dataene sikre ennå, men på dette feltet foregår det også en omfattende forskning for tiden, understreker han.

Powered by Labrador CMS