Overnasjonale organer som EU og OECD har lyskasterne rettet mot utdanningssystemet i hele verden. Siden vi lever i kunnskapsøkonomien blir utdanningssystemene viktige fordi de forvalter kunnskap.

Men når vi får problemer i verdensøkonomien, ser myndighetene mot skolen og kritiserer lærerne for ikke å levere gode nok arbeidstakere.

Og når lærerne blir kritiserte, rettes søkelyset mot lærerutdanningen.

– Lærerutdanningen er under press. Det internasjonale kontrollsystemet gir utdanningen noen utfordringer som ikke var like store tidligere, sier Tolo.

I sitt doktorgradsarbeide har hun har kartlagt mekanismene bak kritikken mot utdanningssystemet, og kommet til at situasjonen er bedre enn man skulle tro.

– På grunn av høye krav blir situasjonen svartmalt. Lærerne får ufortjent skylden for at forholdene er slik de blir beskrevet, og det samme gjelder for lærerutdanningen.

– Studentene får bedre kompetanse gjennom lærerutdanningen enn hva det høres ut som, de fleste er svært kompetente til å undervise barn og ungdom på ulike trinn og i ulike fag, fastslår Tolo.

Mer dannelse

Men hvor ligger så misforståelsen, eller spriket? Tolo mener det kan kokes ned til faglig argumentasjon.

Lærerne må få tilstrekkelig akademisk kunnskap – eller akademisk dannelse, om du vil – til å imøtegå argumenter om at skole og utdanning ikke holder mål.

– Med det presset lærerne har på seg for å prestere, må de samtidig lære seg å argumentere faglig. Det betyr at akademisk kunnskap som begrunner det de gjør er viktig å utvikle i utdanningen.

– Dermed kan lærerne i større grad komme på banen og argumentere for sine valg, sier Tolo, og legger til at arbeidet selvsagt alltid kan gjøres bedre, men at det ofte er slik at læreren har gjort gjennomtenkte og gode valg.

PISA river ned

Lærerplanen er utformet slik at skolene er utfordret til å ta mange vanskelige valg. I planen er det klare mål for hva elevene skal oppnå, men innholdet skal utformes av skolen og av lærerne selv.

De skal velge hvordan det sosiale læringsmiljøet skal utvikles, og hvordan de skal håndtere det multikulturelle klasserommet.

De skal også håndtere enkeltelever som ikke er motivert til å lære, i tillegg til å utvikle et godt samarbeid med andre lærere på skolen.

Så kommer PISA-undersøkelsene og river ned ryktet til enkeltskoler.

– Det er blitt legitimt for media å fokusere på enkeltskoler og enkeltlærere, og servere historier om hva som ikke fungerer. For at lærerne skal fremstå som profesjonelle, må de kunne argumentere for de valg de gjør, påpeker Tolo.

Her er det lærerutdanningen kommer til kort. I 2009 kom en reform som endret lærerutdanningen på grunnskolenivå. Nå er en ny reform under utarbeidelse som skal endre på utdanningen for lærerne i den videregående skolen.

Men Tolo mener at det er for ensidig fokus på at lærerne skal ha kunnskap om hva som virker i undervisningen i reformarbeidet, og for lite på det aspektet som handler om å se lærerens arbeid i et større samfunnsmessig perspektiv.

– Vi trenger argumentsterke lærere, og da må lærerutdanningen bygges på akademisk og teoretisk kunnskap, poengterer Tolo.

Rop mot Brussel

Men også lærerprofesjonen generelt har en utfordring med å tale sin sak for de høye herrer i Brussel. EU og OECD leverer internasjonal statistikk og gjør undersøkelser som gir godt dokumenterte råd til utdanningssystemet i Norge, om hvordan utdanningssystemet bør drives.

– Siden disse supranasjonale organene er så viktige for utdanningspolitikken på nasjonalt nivå, er det en utfordring å få kommunisert at lokalnivået også har viktige bidrag inn i den utdanningspolitiske debatten.

– Derfor må også de skjerpe argumentene slik at de kan få det nasjonale særpreget opp på agendaen, sier Tolo.