Samisk selger bedre

Både nysjamaner og kulturpolitikere bruker elementer fra samisk kultur for å gjøre seg attraktive, viser ny forskning.

Publisert
Her ser vi sjaman Ronald Kvernmo før en trommeseanse, på kurs i samisk sjamanimse. (Foto: Trude A. Fonneland)
Her ser vi sjaman Ronald Kvernmo før en trommeseanse, på kurs i samisk sjamanimse. (Foto: Trude A. Fonneland)

Nysjamanisme

Nysjamanisme er en trend som utviklet seg fra amerikanske antropologer som ble en del av det de forsket på, Michael Harner og Carlos Castanera er blant pionerene på feltet.

Harner startet opp sitt eget nysjamanistiske senter. Han samlet det han mente var essensen i sjamanistiske kulturer verden over og kalte dette kjernesjamanisme.

Ailo Gaup er den mest kjente nysjamanen i Norge. Han har gått i lære hos Harner, og startet egen praksis på 1980-tallet i Oslo.

Nysjamanene i Norge er selvstendig næringsdrivende som blant annet tilbyr alternativ behandling og trommereiser. Trommene brukes for å skape en meditativ tilstand, en slags drømmeverden hvor en får kontakt med ånder.

Sjamanene tilbyr også diverse kurs, healing, fjernhealing via telefon og ånderensing av hus. Kontakt med naturen er viktig, gjerne på hellige samiske steder. Gjennom tilbud om kurs i utesitting er intensjonen at man både skal få en nærhet til naturen og bruke naturen som et speil for sin indre utvikling.

Sjamanbransjen er i sterk vekst i Norge og den samisk fortiden markedsføres her aktivt. Tilknytning til samisk kultur gjør at man skiller seg ut fra andre og får større markedsverdi.

– Det er et relativt nytt fenomen at nysjamaner legitimerer sin virksomhet via en samisk fortid, sier stipendiat Trude A. Fonneland, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

For mer om nysjamanisme, se faktaboks.

Fonneland har studert nysjamanene ved feltarbeid og deltakende observasjon. I tillegg har hun utført dybdeintervju med åtte norske nysjamaner, og observert flere alternativmesser.

Åpent for alle

Men det ikke bare sjamaner med samiske røtter som bruker den samiske kulturen som merkevarebygning.

– De siste fem årene har det blitt vanligere å vende seg mot samisk kultur og tradisjoner også blant etnisk norske nysjamaner, sier Fonneland.

De etniske norske nysjamanene er opptatt av å formidle sin tilknytning til en nordnorsk natur og vektlegger at naturen her også byr på en åndelig kontakt.

– De fremhever at urfolkskraften og den sterke tilknytningen til naturen er en universell kraft, forteller Fonneland.

Urfolk og kulturpolitikk

Det er heller ikke bare sjamaner som vet å benytte seg av urfolksmystikk. Etter at spiritualitet, det fredfulle og nærhet til naturen ble utpekt som symbol på verdens urfolk, har samisk kultur litt etter litt også blitt en viktig verdi i norsk kulturpolitikk.

– For eksempel brukte søknadskomiteen for OL i Tromsø i 2018 de samme strategiene som nysjamanene gjør i dag. De knyttet sammen mystikk og naturelementer og presenterte Tromsø som porten til det magiske Arktis, sier Fonneland.

Spiritualitet, natur og urfolk kan sies å være elementer i fortellingen om ”det nye Nord-Norge”. Da den tidligere ordføreren i Tromsø, Herman Kristoffersen, åpnet Alternativmessen i Tromsø i 2005, presenterte han Tromsø som en alternativ by.

Populært og kritikkverdig

Trude A. Fonneland. (Foto: Privat)
Trude A. Fonneland. (Foto: Privat)

Fonneland forteller at sjamankurs er godt besøkt. Også antall besøkende på alternativmesser øker år for år. Fonneland forteller at alt fra professorer til renholdere, fordelt på alle kjønn og aldre oppsøker sjamaner.

– Deltakerne forteller at de får kontakt med åndelige krefter, kobler av, fjerner seg fra stress, finner seg selv i sitt selvutviklingsprosjekt.

Bruken av førkristne samiske tradisjoner har fått en del kritikk av samer som mener at de stjeler fra en tradisjon som ikke tilhører dem og bruker sjamankulturen feil.

– Dette er et konfliktfullt felt i de samiske kjerneområdene i Nord-Norge, sier Fonneland.

Startet med hippiebevegelsen

Professor Lisbeth Mikaelsson forteller at interessen for alternativ religion, som sjamanisme, har vokst siden hippie- og fredsbevegelsen på 1960-tallet.

– Interessen for urfolk og deres kontakt med ånder i naturen ble ansett som en motvekt til det moderne samfunnet, sier Mikaelsson.

Selv om nordmenn har blitt mer sekularisert og mindre sikker på kristne dogmer, finnes det likevel en utbredt søkementalitet blant folk. De er ikke redde for å eksperimentere med åndelig tilbud som finnes på alternativmessene.

– Dette er en tendens som kirken for eksempel møter med pilgrimsvandringer. Pilgrimsbevegelsen i kriken fører til at det blir høyere under taket og lavere terskler, mener kirken selv, sier Mikaelsson.

Også alternativ behandling bygger i stor grad på denne åndelig interesse, som skolemedisinen ikke tar på alvor.