Kvinner klimafraværende

Det er mannfolkene som har ordet i klimadebatten. Kvinnene glimrer med sitt fravær.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Dette går frem av en mastergradsoppgave som Katherine Duarte, mastergradsstudent i medievitenskap og stipendiat ved Nansen-senteret, snart skal levere ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB.

Hun har analysert 439 artikler om klima som er skrevet i perioden oktober 2007 til april 2008.

Artiklene er hentet fra Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og Nordlys.

Mange menn

Og i analysen av stemmene i debatten har Duarte funnet at 64 prosent av artiklene hadde menn som hovedstemme, mens bare 11 prosent av artiklene hadde kvinner som hovedperson.

14 prosent av artiklene hadde begge kjønn representert, mens ti prosent var i kategorien ukjent. De ukjente var lederartikler og debattinnlegg som ikke er underskrevet med navn.

- Kvinnene er sjelden fremme i klimadebatten. Det er kanskje blitt bedre i det siste, men fortsatt er det menn som Erik Solheim og Jens Stoltenberg, og forskere som Eystein Jansen og Pål Prestrud som er mest fremme i mediebildet.

- Veldig få kvinner er profilerte i klimadebatten, sier Duarte.

Én kvinne

Det er blant politikerne man finner de fleste kvinnelige stemmene i klimadebatten. I kategoriene forskere og journalister er de nesten helt fraværende.

Mastergradsstudenten hadde selv problemer med å finne kvinnelige informanter som hun kunne bruke i sin oppgave.

- Av åtte informanter jeg intervjuet i oppgaven, fire forskere og fire journalister, var det bare en kvinne, forteller hun.

Tradisjonelle strukturer

Direktør for Bjerknessenteret, Eystein Jansen, som selv er mann og aktiv i klimadebatten, mener fraværet av kvinner skyldes tradisjonelle strukturer innenfor realfagene.

- Kvinner har tradisjonelt vært i mindretall innenfor realfagene, og dette kan ha sammenheng med resultatene i undersøkelsen, sier han.

Men han legger til at dette er i endring, og at det er stadig flere kvinner som er stipendiater og postdoktorer innen klimaforskning.

Per i dag har Bjerknessenteret 21 prosent kvinneandel blant klimaforskerne, 40 prosent kvinner blant postdoktorene og 43 prosent kvinner blant doktorgradstipendiatene.

Få kvinnelige intervjuobjekt

- Samtidig er det et problem at få kvinner er forskningsledere. Det er ofte forskningslederne som uttaler seg i klimadebattene og har den bredere oversikten over klimaspørsmålene, selv om forskerne uttaler seg om enkeltresultater i sin forskning, forteller han.

Jansen har selv registrert at veldig få kvinner er aktive i klimadebatten. Det er også menn som dominerer i bloggverden og blant klimaskeptikere og tvilere.

- Uansett har media selv et ansvar for å slippe til flere kvinner i klimadebatten, poengterer han.

Klimajournalist i Bergens Tidende, Frode Bjerkestrand, mener resultatene i undersøkelsen er interessante. Han har jobbet med klima siden 2001.

- I den perioden har jeg ikke intervjuet en eneste kvinnelig klimaforsker. Det eneste unntaket er Eileen Claussen som jeg intervjuet for noen år tilbake, sier han.

Claussen er president for Pew Centre for Climate Change i USA.

Få negative artikler

Katherine Duarte (t.v) sammen med veileder Elisabeth Eide, som er professor II ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på UiB. (Foto: Olav Røli)
Katherine Duarte (t.v) sammen med veileder Elisabeth Eide, som er professor II ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på UiB. (Foto: Olav Røli)

Mastergradsstudenten Duarte har også analysert hvor mange artikler som er positive, altså at de stiller seg bak FNs klimapanels standpunkt om at klimaendringene er menneskeskapte, og de artiklene som er negative til at de er menneskapte.

Hele 73 prosent av artiklene stiller seg bak standpunktet om at det er menneskene selv som er skyld i klimaendringene. Bare åtte prosent er negative til dette synet. 20 prosent av artiklene er nøytrale.

Det var Aftenposten (11 prosent) og Nordlys (10 prosent) som hadde flest negative artikler, mens BT (7 prosent), Dagens Næringsliv (3 prosent) og VG (4 prosent) hadde færrest.