Du er politietterforsker, og kommer tilbake til kontoret hvor det trolig har skjedd et drap. Liket er fjernet, det samme er drapsvåpenet som opprinnelig ble funnet på gulvet.

Begge er erstattet av papirlapper som viser en sort ramme fylt med et ikon. 3D-teknikerne har blitt raskere; denne gangen var de ut og inn på en halv time, og de nødvendige tingene ble fjernet like etter.

AR-brillene veier tungt i skuldervesken din; du åpner den og tar dem på. AR er ikke det samme som Virtual Reality, hvor alt er kunstig. Augmented Reality er noe annet; brillene viser en sammenstilling av en virkelig og en virtuell verden: Virkeligheten med noe attåt.

Du ser deg rundt på kontoret. Kameraet som er montert på brillene viser deg rommet. Når kameraet gjenkjenner den lille papirlappen med ikon på, tegnes en 3D modell av liket opp på skrivebordet, akkurat slik det ble funnet.

Små lilla lyn-symboler dukker opp her og der i rommet, akkurat der du for noen dager siden markerte på iPhonen din. Steder å se nærmere på. Steder som ga deg en intuitiv følelse av noe.

Ikke sci-fi

Dette er ikke en ny cyberthriller, men en visjon av fremtidens kriminaletterforskning. Ingerid Rødseth ved Institutt for informasjons- og medievitenskap har forsket på hvordan bruk av intuisjon kan støttes i kriminaletterforskning.

Hun har fått god hjelp av doktorgradsstudenten Tor Gjøsæter, som har programmert prototypen CrimeSceneAR.

– Intuisjon er bruk av ubevisst kunnskap. Det er en oppsummeringsfunksjon som kan tre i kraft når det er så mye informasjon at man ikke klarer å behandle den bevisst.

Hun har intervjuet flere kriminaletterforskere om hvordan de bruker intuisjon når de skal løse saker. Prosjektet hennes skal gjøre det enklere å dele intuisjon med andre, og gjøre det til et felles arbeidsverktøy for flere etterforskere.

– Intervjuene jeg gjennomførte med kriminaletterforskere kan tyde på at debenytter intuisjon når for eksempel tid og ressursbruk må prioriteres, sier Rødseth.

Ingen planer for praksis

Prototypen hun har laget kan brukes når og hvor som helst. Den fordrer en datamaskin som kan overføre virkelige gjenstander til 3D-modeller, og selvfølgelig AR-brillene. Men det er likevel ikke fritt frem for bruk ennå.

– Om Kripos skal bruke denne, er det ting som må klareres overfor Datatilsynet, men også etiske problemstillinger som om 3D-objektet skal presenteres i retten. Men Kripos har evaluert systemet, og synes det er interessant, sier Rødseth.

Foreløpig er det likevel ingen konkrete planer om å ta i bruk verktøyet i praktisk kriminaletterforskning, forteller hun.

GPS og intuisjon

I tillegg til 3D-modeller av gjenstander som er fjernet, er systemet også tenkt å kunne samordne intuisjonen til etterforskerne.

Kommer de over noe som får dem til å stoppe opp, og som de vil komme tilbake til, kan de merke av stedet på en bærbar innretning (i prototypen brukes iPhone). Denne planter et lilla lyn over stedet i AR-verdenen.

– Ved hjelp av GPS kan den registrere akkurat hvor du var da du fikk følelsen, sier Rødseth, som også mener Kripos burde bruke mer intuisjon.

– Det er ikke hokus-pokus. Intuisjon bygger bare på så kompleks informasjon at det ikke er bevisst.

Bakgrunn:

Ingerid Rødseth disputerte 17. april for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen “Explaining User Interface Design Decisions by Exploring Motive Analysis, Iconographical Analysis, Open Coding and Categorization in Designing for Intuition in Augmented Reality”.

CrimeSceneAR er det praktiske resultatet av doktorgradsavhandlingen, som undersøker hvordan forskningsteknikker som motivanalyse, ikonografisk analyse, åpen koding og kategorisering kan brukes til å lage bedre brukergrensesnitt.