Isbreer har i løpet av de siste 2,8 millioner år i omfattende grad formet det norske fjordlandskapet. Det tyder på at vårt karakteristiske landskap er blitt formet i langt nyere tid enn forskere tidligere har antatt.
Det viser forskere fra Universitetet i Bergen (UiB) og ETH Zürich i en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience.
– Men de store sedimentene som er funnet utenfor norskekysten i denne perioden antyder en mer kompleks årsakssammenheng, sier postdoktor Philippe Steer ved UiBs Institutt for geovitenskap.
– Glidninger under istiden resulterte også i erosjon av det viddelandskapet som Skandinavia er så kjent for i dag, sier han.
Strider mot tidligere syn
Konklusjonen til Steer og hans forskningskolleger i Bergen og Zürich strider mot tidligere konklusjoner i skandinavisk geodynamikk, der man har antatt at viddelandskapene var nærmest uberørt av ismassene.
– Opprinnelsen til det vestlige skandinaviske landskap under gjentatte nedisinger de siste 2,8 millioner år har vært et svært omdiskutert vitenskapelig tema de siste hundre årene, sier Ritske S. Huismans, professor ved UiBs Institutt for geovitenskap og leder for forskningsprosjektet.
– Gjennom vårt arbeid har vi klart å vise at isbreer og innlandsis har erodert bort både de skandinaviske fjordene og viddene i løpet av de siste istidene.
– Dette understøtter en teori om at fjellkjeden i dagens vestlige Skandinavia er en rest av den gamle kaledonske fjellkjeden og siden den gang har ligget på et høyt nivå over havet, sier Huismans.
Forskerne mener at den nye modellen av topografiske istidsavtrykk også kan gjelde for andre høytliggende fjellplatåer, blant annet på Grønland, og endrer slik vår oppfatning av når dagens skandinaviske viddelandskap er skapt.
– Denne oppdagelsen ble gjort mulig ved å koble to forskningsfelt, onshore og offshore geologi, som vanligvis studeres separat. Siden erosjon på land i siste omgang leder til avsetning under havet, er det avgjørende at man forstår fortidens sedimentære historie når man vurderer utviklingen til det skandinaviske landskapet, sier Huismans.
Hardangervidda. (Foto: www.colourbox.no)
– Våre funn antyder at erosjon også må ha funnet sted i områdene over fjordene, for eksempel på toppen av de høytliggende flatene, og viser at det karakteristiske norske viddelandskapet er relativt ungt sett fra et geologisk perspektiv.
Forskningsarbeidet er muliggjort takket være den store tilgjengelige datamengden, så som seismiske profiler og borekjerner, som er blitt samlet utenfor norskekysten av Statoil og andre selskaper.
Denne informasjonen gir et svært nøyaktig bilde av den historiske utviklingen av sedimentasjon i Skandinavia.
Omformet av isbreer
Forskningsprosjektet viser at hele topografien ble omformet av erosjon under de siste istidene og gjør det nødvendig å tolke Skandinavias tektoniske historie på nytt.
Annonse
– Undersøkelsene våre har betydelige konsekvenser for olje- og gassleting utenfor kysten av Norge, fordi det hjelper oss til å kunne rekonstruere topografien i fortid.
– Det kan også bidra til en bedre forståelse av den topografiske og tektoniske utviklingen av mindre og mer begrensede isbreområder, som på Grønland.
– I tillegg er fjorder og landskap i det vestlige Skandinavia ansett å være blant de mest naturskjønne fjordområder på planeten. Det er nok å peke på at Nærøyfjorden og Geirangerfjorden står på UNESCOs liste over verdens kulturarv, sier Steer.
