– Får kjedene mindre makt kan konkurransen blant leverandører bli svakere og prisene høyere. Et annet poeng er at, selv om kjedenes makt kan være uheldig i visse tilfeller, så er det veldig vanskelig å reparere dette gjennom regulering.

Det sier Bjørn Olav Johansen, samfunnsøkonom ved Universitetet i Bergen , som tidligere i måneden fikk sin doktorgrad for avhandlingen «Buyer power, welfare and public policy».

– Vi ser at andre land som har tidligere har hatt en relativt streng regulering av dagligvaresektoren, som for eksempel Frankrike, har myket opp disse reguleringene de senere årene. Dette er et uttrykk for at regulering av bransjen er vanskelig, og kan føre til ytterligere uheldige konsekvenser for forbrukerne.

Han mener det er vanskelig å se motivasjonen bak flere av forslagene i utredningen til matkjedeutvalget, som gir de fire store kjedene mye av skylden for dyrt og dårlig utvalg i norske dagligvarebutikker.

– Gitt at loven klarer å eliminere de praksisene man ønsker bort så vil konsekvensene for oss forbrukere være uklare. Og det er heller ikke sikkert at den vil få bukt med disse praksisene.

Mer makt til leverandørene

Utvalget foreslo i fjor en ny lov som kan regulere forhandlinger mellom leverandør/produsent og kjede, og ta vekk noe av makten fra de store dagligvarekjedene.

Lovforslaget har møtt kritikk fra bransje såvel som økonomer, og tidligere i år viste avsløringer i VG at leverandørene, som mange hevder vil få mer makt gjennom loven, faktisk har styrket sine marginer de siste årene. «Mange produsenter er så store at det ikke er reell konkurranse», hevdet Rema-sjef Ole Robert Reitan.

– Det står i mandatet at utvalget skal tenke på kundene, på utvalg og priser. Samtidig er det framholdt som et problem at kjedene skviser leverandørene, men det er ikke klart om det å føre makta tilbake til leverandørene er til kundens beste, sier Johansen.

Han mener det er mye fornuftig å lese i utvalgets utredning, men at det skurrer når man kommer til konklusjonene.

– De sier rett fram at hvis kjedene har for mye makt så er det dårlig for velferd og konkurranse. Det kan du åpenbart ikke påstå utifra økonomisk teori.

Betaler for hylleplass

Noe av det utvalget vil til livs er faste betalinger fra produsent til kjede som ikke er relatert til kostnader. Blant annet går det ut på såkalt hylleprising, der leverandørene betaler kjedene for gode og store hylleplasseringer i butikkene.

Selv om den foreslåtte loven går lenger enn i mange andre land, og forbyr disse overføringene, er det et definisjonsspørsmål hvilke overføringer det vil gjelde.

– Hva er relatert til kostnader? I bunn og grunn kan alt relateres til kostnader, sier Johansen.

I sin avhandling har Johansen også studert incentiver for å inngå ekslusivavtaler mellom kjede og leverandør, når dominante leverandører dikterer kontraktene, og når forhandlere bestemmer kontraktene (definert som kjøpermakt).

Hans analyse viser at kjøpermakt kan gi færre eksklusivavtaler, og både lavere priser og bedre vareutvalg for kundene.

– Beskytter aktører

Til tross for kraftig kritikk har flere av utvalgets medlemmer de siste ukene gjentatt at de står for utredningens konklusjoner, og at loven kun skal fjerne uønskede utvekster i forhandlinger.

Johansen mener politikerne må tenke seg nøye om før de går inn for ytterlige regulering.

– Vi har allerede en konkurranselov. Den skal beskytte konkurransen, og ikke nødvendigvis aktørene. Konkurransetilsynet overvåker avtalene mellom de største leverandørene og kjedene hvert år, og tar avgjørelser per case. Der vil skepsisen til en ny lov være stor.