Dobbelkultur gir bedre helse

Barn av vietnamesiske båtflyktninger har bedre psykisk helse enn norske barn, ifølge ny doktorgrad ved Universitetet i Bergen.

Publisert

Vietnamstudien

Studien omhandler den tredje intervjufasen i en langtids oppfølgingsstudie av en gruppe vietnamesiske flyktninger som kom til Norge i 1982.

De ble først intervjuet ved ankomst. Deretter ble de fulgt opp etter tre år. I den tredje studien ble de fulgt opp etter 23 års bosetting i Norge. Det er denne siste studien Aina Basilier Vaage har utført, som også omfatter flyktningenes ektefeller og barn født i Norge.

Studien er basert på informasjon om mental helse hos 80 vietnamesiske flyktninger, deres ektefeller og 106 norskfødte barn i alderen 4 til 23 år. Vietnamesiske barn fra 3. til 12. klasse er sammenlignet med norske barn i Akershusstudien fra 2001. Denne studien inkluderte 36 000 barn i klassene 3-13.

Rundt to millioner flyktet fra Vietnam. Mange båtflyktninger ble plukket opp av utenlandske skip og fikk nytt statsboerskap rundt omkring i verden. I stor grad USA, Canada og Australia.

Norge tok i mot rundt 5 000 flyktninger i første omgang. I dag finnes det rundt 19 000 første og andregenerasjons vietnamesere i Norge. Dette er den første store ikke-vestlige flyktninggruppen som Vesten har tatt i mot.

Basilier Vaages studie er den første i verden hvor en har sett hvordan det har gått med barn og foreldre etter over tjue år i ett land. Dette har blant annet vært mulig takket være at Norge er et lite land med et godt helseregister som gjør det mulig å følge med ulike grupper over lang tid. 

– Den selvrapporterte psykiske helsen hos barn av vietnamesiske flyktinger født i Norge er signifikant bedre enn hos deres norske jevnaldrende, sier Aina Basilier Vaage.

Som den første i verden har hun vært med på å gjennomføre en over 20 års langtidsstudie av vietnamesiske flyktninger og deres barn. Hun studerte dem tjuetre år etter at foreldrene ankom Norge.

Resultatene presenterer hun i sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for klinisk medisin, UiB og Uni Helse.

De vietnamesiske barna hadde blant annet færre psykiske plager som hyperaktivitet, oppmerksomhetsproblemer og atferdsvansker enn sine jevnaldrende med norske foreldre.

Arvet sunn kultur

Basilier Vaage tror at den robuste psykiske helsen hos annen generasjons vietnamesere skyldes deres tokulturelle kompetanse.

Barna er oppdradd av vietnamesiske foreldre med konfutsiansk kultur hvor en viser respekt, sitter stille og hører på hva de voksne sier.

Båtflyktningene legger stor vekt på skolegang. De har sett at barna er nødt til å gjøre det godt på skolen for å klare seg bra i Norge. Foreldrene vet av egen erfaring hvilken ny sjanse de har fått etter å ha bli plukket opp på åpent hav da de trodde alt håp var ute.

– De føler det som et livsprosjekt å videreføre den nye sjansen de har fått. Hvilken suksess de har hatt som flyktninger hviler videre på barna, forteller Basilier Vaage.

Gunstig dobbelkompetanse

I tillegg til positive overføringer fra den vietnamesiske kulturarven, har barna den fordelen at de også vet hvordan det norske samfunnet fungerer.

Med erfaring fra to kulturer har de sett at det ikke finnes kun én måte å løse problemer på, noe som gjør at de ikke gir opp så lett, ifølge Basilier Vaage.

– Mye i livet dreier seg om å gjøre ting på andre måter. De vietnamesiske barnas tokulturelle bakgrunn kan gi dem en mental fleksibilitet som gir dem styrke, og gjøre at de tåler mer stress uten at de bukker under, sier Basilier Vaage.

Hun mener vi har en tendens til å glemme hvilken ressurs som ligger i en tokulturell kompetanse når flyktningpolitikk diskuteres.

Høyere arbeidsdeltakelse

Det er likevel en liten sjanse for at barna underrapporterer sin psykiske helse. Vietnameserne har en tendens til å skjule følelsesmessige vansker og problematiske familieforhold. Foreldrene rapporterer litt flere vansker om barna enn barna gjør selv.

– Men når data sammenlignes, er det flere norsk-vietnamesiske barn som har en normalt, god fungering sammenlignet med norske barn. Dette gjelder både i forhold til selvrapport og foreldrerapport, forteller Basilier Vaage.

Foreldrene som kom til Norge som båtflyktinger, lever med et høyere nivå av psykologisk stress enn norske voksne. En femtedel har stressymptomer, noe som er mer enn dobbelt så høy forekomst som nordmenn generelt.

Men selv med mer stress klarer de seg godt og de har høyere arbeidsdeltakelse enn nordmenn i samme alder.

– Barna har bedre psykisk helse til tross for foreldrenes belastninger. Dette viser at foreldrene har evne til å overføre positive holdninger til barna, selv i en stresset situasjon, sier Aina Basilier Vaage.