Bedre veivalg med fersk matteløsning

Løsningen på en 20 år gammel mattenøtt, kan få datamaskiner til å foreslå bedre reiseruter.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Når du søker korteste vei mellom Oslo og Bergen ved hjelp av GPS, skreller dataprogrammet bort overflødig og irrelevant informasjon.

Det vil si Afrika, London, Stavanger og så videre.

Algoritmer er matematiske formler som bestemmer fremgangsmåten for hvordan valg foretas i et dataprogram. 

Alle datasystemer er programmerte med algoritmer, som stort sett går ut på å redusere et komplekst problem til et enklere.

– Jo bedre matematisk teori man har i utgangspunktet, dess bedre algoritmer får man, sier matematikkforsker Michal Pilipczuk ved Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen.

Pilipczuk løste nylig en nøtt som verdens beste matematikere har slitt med i over 20 år. Løsningen på matteproblemet gjør det raskere å finne veier mellom flere punkter som ikke krysser hverandre.

Dette kan bidra til bedre algoritmer og at datamaskinen kanskje foreslår bedre reiseruter i fremtiden.

Tenker ikke selv

Michal Pilipczuk. (Foto: Kim E. Andreassen)
Michal Pilipczuk. (Foto: Kim E. Andreassen)

Selv om Pilipczuk driver med ren matematisk grunnforskning, kan innsatsen hans få praktiske konsekvenser.

– Datamaskiner kan ikke tenke selv. Selv om de har blitt veldig kompliserte klarer de ennå ikke å løse enkelte algoritmeproblemer som for mennesker kan fremstå som banale, sier professor Fedor Fomin, som har vært veileder for Pilipczuk.

Store konsekvenser

Noen ganger tar maskinen bra valg, andre ganger feiler den totalt. For eksempel var det mange datamaskiner som ikke klarte overgangen til år 2000. Tredje verdenskrig uteble, men alle NSBs Signatur-tog og Flytoget stoppet opp.

– Selv det minste fremskritt innen matematisk grunnforskning kan få enorme konsekvenser for hele verden. Vi omgir oss med datateknologi overalt i dagens samfunn, sier Fomin.