13,8 prosent av barn mellom to og 19 år er overvektige, mens 2,3 prosent har utviklet fedme.

Forekomsten er høyest blant barn mellom seks og 12 år hvor hele 17 prosent er overvektige. Det er nesten hvert femte barn i barneskolealder.

Det kommer fram i et nytt doktorgradsarbeid fra Universitetet i Bergen (UiB).

– Når vi sammenlikner med tall fra 1970-tallet, finner vi at de tyngste barna har blitt tyngre, og at hudfoldene har blitt større. Det viser at i hvert fall noe av vektøkningen skyldes underhudsfett, som er en indikator på fedme, sier stipendiat Pétur Benedikt Júlíusson.

I sitt doktorgradsarbeid har han sammenliknet vektmålinger av barn fra 1970- og 1980-tallet, med nye data fra Vekststudien i Bergen. Fra 2003 til 2006 ble 8300 barn og unge målt på tilfeldig utvalgte helsestasjoner, barnehager og skoler i Hordaland.

Flere tunge unger

Studien til Júlíusson viser at den gruppen barn som veier mest har blitt større. Dersom man bruker vektkurvene fra 1970-tallet som viser sammenhengen mellom høyde og vekt, blir utviklingen tydelig.

For mens 2,5 prosent av barna lå over den øverste kurven på 1970-tallet, ligger i dag nesten åtte prosent av barna i den tyngste vektklassen.

– Det er de øverste persentilene som har flyttet seg. De tyngste barna har blitt tyngre, sier Júlíusson.

De letteste barna derimot, har verken blitt tyngre eller lettere de siste 30 årene. Det ble heller ikke påvist noen kjønnsforskjell i hele aldersgruppen sett under ett, men hos førskolebarn var jentene mer overvektige enn guttene.

Blant ungdom var det flest overvektige gutter.

Foreldrene overser fedmen

Foreldrene til barna som ble målt i Vekststudien i Bergen fylte ut et spørreskjema om barnas helse og livsstil.

Noe av det mest oppsiktsvekkende med funnene til Pétur Benedikt Júlíusson er at foreldrene til de overvektige barna, selv ikke definerer barna sine som tykke.

70 prosent av overvektige barn mellom to og 19 år og hele 90 prosent av overvektige førskolebarn ble av foreldrene oppfattet som normalvektige.

– At foreldrene ikke ser overvekten til barna sine er interessant. De opplever ikke fedmen som et problem, påpeker Júlíusson.

Han mener dette er et argument for at man fortsatt bør måle og veie barn regelmessig i primærhelsetjenesten, og at barns fedme må diskuteres med foreldrene.

– Det er viktig at foreldrene blir gjort oppmerksomme på sine barns fedme, før det blir et varig problem. Overvekt hos barn er et helseproblem, og en risikofaktor for å utvikle dårligere helse senere i livet, sier Júlíusson.

Samtidig viser forskning at barn med fedme har stor sannsynlighet for å være svært overvektige også som voksne.

– Behandling av fedme i voksen alder er vanskelig. Derfor er det viktig at man avdekker problemene i barnealder og legger vekt på forebygging, sier Júlíusson.

Blir syke av overvekt

Skylden for økt overvekt er det livsstilsendringer som får. Feilernæring blant barn og voksne, samt redusert aktivitet, er en internasjonal trend som har direkte sammenhenger med flere livsstilssykdommer.

– Vi ser at hudfoldene øker, så da vet vi det er fettet som er hovedårsaken til vektøkningen. Endringer i livsstil er en viktig bakenforliggende årsak til utviklingen av overvekt blant barn.

– Økningen i diabetes og metabolsk syndrom har en direkte sammenheng med denne trenden, sier Júlíusson.

Vektendringen til norske barn følger en internasjonal utvikling, og det er slett ikke nord-europeerne som er verst.

Nesten dobbelt så mange barn fra USA, England og Sør-Europa er overvektige, som i Nord-Europa. Over 30 prosent av barn i disse landene er overvektige.

Det er derimot ikke stor forskjell mellom norske barn og barn fra de andre skandinaviske landene eller øvrige land i Vest-Europa.

Referanse:

Pétur Benedikt Júlíusson (2010): Overweight and obesity in Norwegian children. Doktoravhandling, Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Bergen.