Kapital på gata

De mangler kanskje kulturell kapital. Men narkotikaselgere har til gjengjeld en stor dose gatekapital.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Gatekapital er et begrep for å se på dem som er i gatebaserte rusmiljøer som noe annet enn bare ressurssvake. De kan ha hatt tapsopplevelser både i familielivet og på skolen. Noen av dem har ingen utdannelse.

– Men de kan likevel mye. De kan leve på gata; slåss; de har kunnskap om hvordan de skal unngå å bli tatt av politiet; de vet hvordan de kan lure kunder; de vet mye om dop, og har store metaforiske kunnskaper.

Sveinung Sandberg ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Bergen har gjort et utstrakt forskningsarbeid blant narkoselgere i Oslo.

Gjennom fem artikler som har vært publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrift som British Journal of Sociology, har han kommet tilbake til akademia med begrep som ”gatekapital” og ”gangsterdiskurs”.

Men hva er de ”metaforiske kunnskapene” han snakker om?

– De trakk for eksempel paralleller til vikingene som spiste sopp før de dro ut i slag, og sammenlignet det med moderne bruk av kokain. Koblingen mellom indianere og hasj gikk også igjen, forteller Sandberg.

– Det er en del ting de ikke har ord for å snakke om, men de har gatekapital. Det er egentlig en destruktiv kapital, for den vokser ut av mangelen på kulturell kapital. I mangel på andre ting søker de seg mot en verden de har kontroll på.

Inspirert av Bourdieu

Forskningsarbeidet gjorde Sandberg i to etapper, på Plata og ved Akerselva i Oslo. På det sistnevnte stedet var det ingen problemer å komme i kontakt med intervjuobjekter, i hovedsak menn av afrikansk opprinnelse: De fleste kom opp til ham og spurte om han ville kjøpe narkotika, og dét ble en effektiv isbryter.

Disse intervjuene dannet bakgrunnen for boken Gatekapital, skrevet sammen med Willy Pedersen fra Universitetet i Oslo. Til høsten kommer en svært omarbeidet versjon av denne boken på britiske Policy Press.

– Gangsterdiskurs er den lingvistiske praksisen i gatekapitalen. Diskursbegrepet er inspirert av Michel Foucault, og gir dette et element av språkstudier som ikke alltid er så tydelig hos Pierre Bourdieu.

Gangsterdiskurs er mer enn måten doplangere snakker på. Det er en samling av fortellinger om hvor sterke, tøffe og seksuelt aktive de er. Det er overdrivelser hvor de selv fremstår i et godt lys, og vektlegging av de gangene ting har gått bra.

– Når de kjenner at de ikke har klart så mye som andre, er dette en måte å heve seg over samfunnet på. Mange av guttene ved Akerselva har drevet med rap, og kjente seg igjen i den amerikanske hip-hopen.

– De kunne få ut følelser og sette ord på følelsen av å være marginalisert, men samtidig være stilige hip-hopere. Det ble en ressurs for dem å kunne beskrive følelsen av ekskludering.

Mellom gaten og velferdsstaten

Men gangsterdiskurs er ikke den eneste måten guttene snakker på. De veksler kontinuerlig mellom hvordan de fremstiller seg selv: som gangster eller som offer. Sandberg fant at guttene på gata ofte brukte fortellinger for å synliggjøre at de var smarte; at det var deres eget valg å begynne å selge narkotika.

Men de fremstilte seg også som ofre for omstendighetene. Om de ikke hadde blitt sparket ut av skolen, om de bare hadde fått lov til å jobbe, ville de ikke vært her.

– Vekslingen sier noe om hvor usikre de er. Det reflekterer også den sosiale konteksten. De snakker på én måte i møte med hjelpeapparatet, og på en helt annen på gata. Begge deler kan ses som en søken etter respekt, men på svært forskjellige måter.

– Gangsterdiskursen vektlegger forskjeller mellom guttene og storsamfunnet, og gjør dem fascinerende og smarte. Offerdiskursen vektlegger likheter, og logikken er at alle i samme situasjon ville handlet på samme måte.

Lite rekruttering

Sveinung Sandberg har forsket på narkotikaselgere og -brukere i Oslo. (Foto: Walter Wehus)
Sveinung Sandberg har forsket på narkotikaselgere og -brukere i Oslo. (Foto: Walter Wehus)

En annen del av forskningsarbeidet gjorde Sandberg på Plata i Oslo, stedet hvor de narkomane samlet seg ved Oslo S. før de ble flyttet av politiet.

– Politiet opererte med tall som sa at rundt 500 ungdommer under 18 var blitt rekruttert av det tunge dopmiljøet på Plata. Det viste seg at dette var helt feil. Politiet hadde regnet med hver eneste ungdom de hadde hatt kontakt med i sentrum i løpet av et år, forteller Sandberg.

Ungdommene som hang rundt i utkanten av rusmiljøet på Plata identifiserte seg tvert imot ikke med de tyngre narkomane.

– De så på seg selv som unge, sterke og med kontroll over sin egen rusbruk. Heroinistene definerte de som noe totalt annerledes. Bekymringen for at åpne rusmiljøer som dette skal føre til rekruttering av unge, er feil, og slik er det også i Bergen, mener Sandberg.

Han mener slike åpne miljøer ofte er ”siste stopp”, heller enn stedet hvor man først blir introdusert for narkotika. Intervensjonen fra det offentlige må skje andre steder.

– Når de har begynt å bygge opp en identitet rundt det å være tung rusmisbruker, er det ofte for sent for hjelpeapparatet å sette inn støtet. Men det er vanskelig å selge inn forebyggende tiltak overfor det offentlige. Det er mye mer synlig om man vil ”rydde opp”, mener Sandberg.

Powered by Labrador CMS