Sa nei til aidsartikkel - skyldte på leserne

En artikkel om afrikanske barn som har blitt foreldreløse som følge av aidsepidemien, ble avvist av et internasjonalt tidsskrift. Ikke på grunn av forskningskvaliteten, men fordi leserstatistikk viste at stoff om avgrensede afrikanske områder var interessant nok.

Publisert
"Studier fra fattigere deler av verden og studier som omhandler marginaliserte grupper blir sett på som uinteressante av vestlige referee-baserte tidsskrift, mener psykologiprofessor Gro Therese Lie (Illustrasjonsfoto: Silje Gripsrud)"
"Studier fra fattigere deler av verden og studier som omhandler marginaliserte grupper blir sett på som uinteressante av vestlige referee-baserte tidsskrift, mener psykologiprofessor Gro Therese Lie (Illustrasjonsfoto: Silje Gripsrud)"

Verdens aidsdag 1. desember

Verdens aidsdag (World Aids Day) er en verdensomspennende solidaritetsdag for verdens hivpositive og aidssyke.

Dagen markeres over hele verden 1. desember, og ble iverksatt av Unaids - FNs organ til bekjempelse av hiv/aids, i 1988.

Ifølge Unaids’ beregninger, lever rundt 38,6 millioner mennesker med hiv i dag, inkludert 2,3 millioner barn. I løpet av 2005 ble ytterligere 4,1 million people smittet av viruset. Omtrent halvparten av nysmittede er ungdom under 25 og de dør før de blir 35.

- Når selv ikke et tidsskrift som er opptatt av barn og fattigdom, er interessert i stoff om fattige afrikanske barn, er dette svært bekymringsfullt, mener professor Gro Therese Lie.

Hun viser til avslaget forskningsgruppen hennes i høst fikk fra Journal of Children and Poverty.

Artikkelen om foreldreløse i østafrikanske områder, ble ikke sendt til ekstern vurdering, men tidsskriftet baserte avgjørelsen på en leserundersøkelse og med en henvisning til at redaktøren etter sigende “is not fond of psychological studies”.

Psykologiprofessoren mener begrunnelsen for avslaget knytter seg til en tendens som flere av de som arbeider med anvendt utviklingsrelatert forskning erfarer.

Hun peker på at studier fra fattigere deler av verden og studier som omhandler marginaliserte grupper hvis resultater kan bidra til bedre vilkår for disse, ofte blir sett på som uinteressante av vestlige referee-baserte tidsskrift.

- Mange ganger er forskningskvaliteten vurdert som god, men temaene blir ikke funnet “verdige”. Når markedsstyrte leserundersøkelser brukes som begrunnelse for å la være å ta inn tematisk relevante artikler fra Afrika er det ganske provoserende, sier Lie.

Arroganse

- Det er forskrekkelig at man ikke er opptatt av å få frem denne problematikken i andre deler av verden, selv om man her ikke er direkte berørt, sier Lie og viser til at det samme arrogansen også gjenspeiler seg i fordeling av forskningsmidler.

I gjennomsnitt retter 10 prosent av helseforskningen i verden seg mot sykdommer som først og fremst rammer marginaliserte befolkninger i lav- og mellominntektsland.

Bare 5 prosent av helseforskningen i Norge har hittil vært innrettet mot de helseproblemene som utgjør 90 prosent av sykdomsbyrden globalt.

Norges forskningsråd har imidlertid i gangsatt et nytt program innen global helse som kan bedre de norske tallene noe.