Øistein Kristensen og Anne Opsal er to av forskerne bak den første studien om hvordan det går med rusavhengige etter at de har vært tvangsinnlagt. (Foto: Atle Christiansen / Universitetet i Agder)

Forskere mener flere rusavhengige bør tvangsinnlegges

Tvangsinnleggelse gir bedre livskvalitet til rusavhengige. Det er konklusjonen i den første studien her i landet om hvordan det går med rusavhengige etter at de har vært tvangsinnlagt.

– Vi ønsker en lavere terskel for tvangsinnleggelse etter at andre frivillige løsninger er prøvd, og vi ønsker utvidet bruk av tvangsinnleggelse, sier Øistein Kristensen.

– Forskningen vår viser nemlig at tvangsinnleggelse kan hjelpe rusavhengige til et bedre liv. Her er vi på linje med det pårørende har sagt i mange år, sier han.

Kristensen er spesialist i psykiatri og i rus- og avhengighetsmedisin. Fram til januar 2018 var han overlege og seniorforsker ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling på Sørlandet sykehus. Nå er han pensjonist, men driver fortsatt med forskning.

Sammen med forskerne Anne Opsal ved Universitetet i Agder og Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo publiserte han nylig en artikkel om tvangsinnleggelse i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Artikkelen er en oppsummering av et større forskningsprosjekt om tvangsinnleggelse av personer med ruslidelse som er over 18 år.

Bedre livskvalitet

Forskerne har vurdert bedring av livskvalitet, rusmestring og psykisk helse seks måneder etter avsluttet døgnbehandling.

Resultatene viser at tverrfaglig spesialisert rusbehandling gav bedre rusmestring og høyere livskvalitet for de tvangsinnlagte. En fjerdedel var blitt avholdende, andre hadde redusert rusbruken.

– Hovedkonklusjon er at mange rusavhengige som tvangsinnlegges, får bedre livskvalitet etter behandlingen, sier Kristensen.

Tre fjerdedeler av de tvangsinnlagte var i ettertid enige om at tvangsinnleggelsen var positiv.

– Gruppen av tvangsinnlagte hadde en mer alvorlig ruslidelse ved innleggelse og noe svakere resultater enn de frivillig innlagte. For gruppen med alvorlig ruslidelse er det ikke alltid realistisk å bli rusfri på kort sikt, men bedret livskvalitet kan være oppnåelig for alle. Det kan i andre omgang øke motivasjonen for videre behandling, sier Kristensen.

Tvang hjelper

Forskerne fulgte 202 pasienter fra de ble lagt inn, til oppfølgingen seks måneder etter utskriving. 137 var lagt inn frivillig; 65 var tvangsinnlagt etter Helse og omsorgstjenestelovens paragraf 10.2.

– Over halvparten av pasientene rapporterte bedret livskvalitet og rusmestring etter tvangsbehandlingen. Rusbehandling ga bedring enten pasienten var lagt inn med tvang eller frivillig, sier Anne Opsal.

58 prosent av de tvangsinnlagte hadde bedre livskvalitet seks måneder etter tvangsinnleggelse og behandling.

Tvang eller ingenting

– Alternativet til tvang er ofte ingen behandling i det hele tatt. Dermed vil den rusavhengiges situasjon bare bli forverret. Både pårørendes organisasjoner og noen politikere har derfor tatt til orde for at tvangsparagrafen bør tas mer i bruk, sier Opsal.

Hun peker på at de mest nedkjørte rusmisbrukerne ofte ikke er i stand til å vurdere egen situasjon og helse. Samtidig motsetter de seg gjerne behandling. Tvang er noen ganger eneste løsning for denne pasientgruppen.

Forutsetningen for bruk av tvang er at frivillige tiltak er prøvd, at pasienten har avslått slike tiltak eller at tiltakene ikke har hjulpet.

Lov å bruke tvang

To lover åpner for tvangsinnleggelse av voksne rusmisbrukere: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Psykisk helsevernlov kan bare brukes dersom pasienten i tillegg til ruslidelsen har en psykose, er til fare for seg selv eller andre og mangler samtykkekompetanse.

Helse- og omsorgstjenesteloven stiller ikke slike krav, bare at pasientens rusmisbruk utsetter hans helse for psykisk eller fysisk skade. Rusavhengige kan etter sistnevnte lov holdes tilbake på døgnavdeling inntil tre måneder dersom ruslidelsen er livstruende.

– Det er viktig at denne loven blir kjent og mer brukt. I dag er mindre enn to prosent av innleggelsene i Tverrfaglig spesialisert behandling etter paragraf 10.2 en tvangsinnleggelse, det vil si cirka 150 personer i året, sier Kristensen.

Noe av grunnen til dette kan være at leger etter Helse- og omsorgstjenesteloven ikke har anledning til å tvangsinnlegge ruspasienter. Det kan derimot Nav. En ruskonsulent hos Nav utreder tvangsinnlegging, og en vurdering og eventuell anbefaling om tvangsinnleggelse sendes fra Nav til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som avgjør saken.

Utdatert lov

– Dagens lovtekst fra 2011 er i realiteten bare en videreføring av sosialtjenesteloven fra 1992, sier Opsal.

Forskerne understreker at det er skjedd mye innen rusbehandling og rusforskning fra 1992 til 2011.

Rusproblemer ble tidlig i 1990-årene vurdert mer som et sosialt problem og ansvaret lå i sosialhelsetjenesten.

Rusreformene etter tusenårsskiftet førte til at de medisinske og helsemessige aspektene fikk langt større betydning og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble en del av spesialisthelsetjenesten i 2004.

Legen bestemmer ikke

– Likevel har ikke legen anledning til å tvangsinnlegge ruspasienter, legen kan bare henvise til Nav. Det er heller ingen medisinsk kompetanse i fylkesnemndene. Loven er moden for revisjon, sier Opsal.

Forskerne har ingen tro på at politikerne vil gå inn for en radikal endring av loven. Trenden i helsevesenet er at det skal være mindre tvang.

På dette punktet får norske politikere støtte av FN som også går inn for mindre tvang.

– Jeg håper i det minste at loven blir endret til at legen kan gå direkte til fylkesnemnda med anbefaling om tvangsinnleggelse, men aller helst bør den endres til at legen kan tvangsinnlegge pasienter med alvorlig ruslidelse direkte. Beholdes fylkesnemndene, bør disse styrkes medisinskfaglig, sier Kristensen.

Rus og død

Forskerne beklager at politikerne ikke tør vedta mer bruk av tvangsinnleggelser i Tverrfaglig spesialisert behandling.

Offisielle statistikker viser at det dør 260 mennesker her i landet hvert år på grunn av misbruk av illegale narkotiske stoffer, altså overdoser. 350 mennesker dør på grunn av indre skader av alkoholmisbruk.

– Det er for å redusere dødstallene og hjelpe rusavhengige og deres nærmeste vi ønsker mer bruk av tvangsinnleggelser i russektoren. Nå viser vår forskning at tvang hjelper, og vår studie er den første større studie om resultatene av tvangsbruk i norsk Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, sier Kristensen.

Referanse:

Øistein Kristensen, Anne Opsal og Thomas Clausen: Tvangsinnleggelse for rusbehandling? Tidsskrift for den norske legeforeningen. 2018. DOI: 10.4045/tidsskr.17.1114

Fakta om prosjektet

Forskningsprosjektet «Tvangsbehandling av rusmiddelavhengige pasienter med komorbide psykiske lidelser» har pågått i perioden 2009-2018.

Forskergruppens oppsummering av resultatene finnes i artikkelen «Tvangsinnleggelse for rusbehandling?» i Tidsskrift for Den norske legeforening 18. april 2018.

Powered by Labrador CMS