Herschel har oppdaget de kjemiske fingeravtrykkene til mulige livgivende organiske molekyler i Oriontåken.

Denne stjernetåken er en slags fødestue for nye stjerner i vår galakse, og ligger sør for Orions belte i konstellasjonen Orion rundt 1300 lysår unna oss.

Herschel er utviklet og bygget og ledes av ESA. Teleskopet befinner seg 1, 5 millioner kilometer unna jorda og har tre unike instrumenter om bord.

Følsom HIFI

Dataene fra Oriontåken er fanget av det infrarøde HIFI-instrumentet, og viser de første dråpene i et hav av informasjon som forskerne forventer å finne ved hjelp av Herschel.

– Det er godt å se at HIFI-instrumentet på Herschel nå fungerer bra, etter at man hadde noen alvorlige tekniske problemer rett etter oppskytningen, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Oriontåken er kjent som en av de mest produktive kjemiske fabrikkene i rommet, men forskerne har ennå ikke full kjennskap til denne kjemien eller hvordan molekylene skapes.

Felles molekyler

Ved å studere mønsteret av topper i dataene som kalles et spektrum, har astronomene identifisert noen få felles molekyler som befinner seg overalt i spektrumet.

Dette er forløperne til livgivende molekyler, inkludert vann, karbonmonoksid (kullos), metanol, formaldehyd, hydrogencyanid, svoveloksid og svoveldioksid.

– Dette HIFI-spektrumet, og mange flere som vil komme etter hvert, vil gi oss en skattekiste med informasjon om det generelle kjemiske innholdet og hvordan organisk materie skapes i en region med aktiv stjerneformasjon.

– Det gir oss et håp om å få en dyp forståelse av kjemien i rommet etter at vi har gjennomført en full undersøkelse av spektrumet, sier Edwin Bergin ved Universitetet i Michigan.

Et naturlig spørsmål er om dette betyr at vi kan ha funnet tegn på liv langt der ute i verdensrommet.

Tegn på liv?

– Selv om vi nå ser mange nødvendige kjemiske byggeklosser for dannelse av liv i Oriontåken, så vet vi fortsatt altfor lite til å fastslå om det allerede er, eller vil oppstå, liv der, forteller Wahl.

– Og uansett vil det ikke være enkelt å kommunisere med noen som bor 1300 lysår borte, eller som trenger noen hundre millioner år for å utvikle seg fra encellet organisme til intelligent liv, sier han.

Herschel inneholder det kraftigste infrarøde teleskopet som noen gang har vært i rommet. Teleskopets speil er 3, 5 meter i diameter. Det er fire ganger større enn noen andre infrarøde teleskoper og samler nesten 20 ganger mer lys.

Lagrange-punkt 2

Fartøyet inneholder tre avanserte forskningsinstrumenter: To kameraer og et spektrometer med meget høy oppløsning.

Herschels detektorer fryses ned til en temperatur nær det absolutte nullpunktet for å oppnå best mulig følsomhet.

Arbeidsstedet for Herschel er Lagrange-punkt 2, rundt 1,5 millioner kilometer borte fra jorda. Der kan romteleskopet sveve fritt, uten å bli trukket mot jorda, månen eller andre himmelobjekter. I tillegg er det langt borte fra jordas skygge og forstyrrende stråling.