Vil fjerne romsøppel med tentakler, robotarmer eller håv
Den europeiske romorganisasjonen vurderer mange ulike metoder for å fjerne søppelet som går i bane rundt jorda.
Det er ikke bare på landjorda at søppel hoper seg opp. Jorda er omgitt av en sky av vrakrester og deler etter ulike romfartøy og satellitter.
I dag spores mer enn 17 000 søppelobjekter i bane. De varierer i størrelse fra deler mindre enn en kaffekopp til satellitter på flere tonn.
Mengden skrot er så stor at det representerer en fare for nåværende og fremtidige oppskytinger og teknologi i rommet. Vi må rydde opp i romsøppelet.
Rydde baner med stor trafikk
Den eneste måten å holde viktige banehøyder fri for romsøppel er å fjerne inaktive satellitter og rakettmotorer fra dem.
Et av prosjektene som den europeiske romorganisasjonen ESA vurderer for å rydde romsøppel heter e.DeOrbit.
Det skal fjerne større romsøppel fra de mye brukte polare banene på mellom 800 og 1000 kilometers høyde. Dit skal e.DeOrbit skytes opp ved hjelp av en Vega-rakett, ESAs oppskytingssystem for små og mellomstore nyttelaster.
Utfordrende innfanging
Men det blir ingen enkel jobb å fange opp massive objekter i bane som kanskje spinner raskt rundt og som har drivstoffrester eller batterier som kan eksplodere.
Derfor må en romsøppelrydder utstyres med avanserte kameraer og sensorer som kan se og vurdere tilstanden til skrotet før den nærmer seg, og kunne ta godt tak i objektet for å dra det med seg ned i atmosfæren for å brenne opp.
Flere ulike fangmekanismer undersøkes. Nett har den fordelen at de kan tilpasses størrelsen på romsøppelet som skal fjernes.
Tentakler, en festemekaniske som baserer seg på dagens dokkesystemer, vil kunne gripe tak i adapterringene til satellitter.
Harpuner vil fange inn romsøppelet uansett dets størrelse og form, og kan avfyres på trygg avstand. Det samme gjelder robotarmer, som allerede henter inn romfartøy på den internasjonale romstasjonen.
Også andre metoder vurderes, for eksempel mekanismer som kan skape fremdrift og løfte romsøppelet opp til høyere baner, eller seil som kan bremse romsøppelet og slik få det ned i atmosfæren.
Viktig og riktig å gjøre
- Det er riktig og viktig at romorganisasjoner som ESA nå undersøker de tekniske elementene som må til for å fjerne store objekter fra trafikkerte baner rundt jorda, samt kostnadene for slike ryddeferder, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
Wahl er også nestformann i ESAs program for overvåking av farer fra rommet, Space Situational Awereness, som holder øye med romsøppel, dårlig romvær som kan slå ut satellitter og annen teknologi i bane, og nærgående asteroider og kometer.
I tillegg til selve mekanismen som skal gripe fatt i romsøppelet, kommer farkosten som skal dra romsøppelet ned i atmosfæren for å brenne opp. Skal en stor og tung satellitt fjernes, vil det kreve et stort romfartøy som har gode måter å gripe fatt i romsøppelet på og styre seg kontrollert ned til atmosfæren.
- I dag tas det hensyn til romsøppelproblematikken når nye satellitter og romsonder bygges, sier Wahl. De fleste større satellitter vil gå ned i atmosfæren eller bli flyttet til såkalte kirkegårdsbaner høyt over de sterkt trafikkerte banene etter endt oppdrag. Små satellitter settes kun i lave baner slik at de kan falle ned av seg selv.
