Eksoplaneten OGLE-2005-BLG-390Lb er en av de mest jordlignende planetene som er oppdaget så langt. (Illustrasjon: NASA)
Så langt er det funnet rundt 340 planeter utenfor vårt solsystem. De aller fleste av disse ekstrasolare planetene, eller eksoplanetene, er enorme gassplaneter som Jupiter og Saturn.
Men det romorganisasjonene og forskerne håper på å finne, er små steinplaneter på størrelse med jorda. Slike verdener kalles for jordlignende planeter.
Flere av NASA og ESAs romteleskoper, samt teleskoper på bakken, jakter på jordlignende planeter.
Romteleskopet Kepler
Den 6. mars 2009, klokka 04.48 norsk tid, skytes NASAs romteleskop Kepler opp. Det er spesiallaget for å lete etter jordlignende planeter.
Kepler vil bruke transittmetoden for å se etter planeter. Det vil si at teleskopet vil registrere reduksjonen i lyset fra en stjerne idet en planet beveger seg foran stjernen.
- Det nye romteleskopet er så følsomt at det kan oppdage en endring i lysmengden fra en stjerne på bare én titusendel, sier Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert ved Norsk Romsenter.
Dermed skal Kepler kunne oppdage jordlignende planeter som er fra en halv til to ganger jordas diameter.
Den beboelige sonen
I februar 2009 fant ESAs romteleskop, COROT, en jordlignende planet med en diameter på under det dobbelte av jorda. Dette er den minste eksoplaneten som har blitt oppdaget så langt.
Den europeiske romorganisasjonen ESAs planetteleskop COROT. (llustrasjon: ESA)
Men denne planeten går så nær stjernen sin at temperaturen på overflaten vil være på mer enn 1000 grader celsius.
Drømmen er å finne jordlignende planeter som går så nær stjernen sin at vann kan eksistere i flytende form på overflaten. Planeten må heller ikke være for varm slik at alt vannet fordamper.
Dette området kalles for solsystemets beboelige sone. De mest interessante jordlignende planetene vil befinne seg i denne avstanden fra stjernen sin.
100 milliarder i Melkeveien?
Kepler skal undersøke i overkant av hundre tusen stjerner.
- Fungerer oppskytingen og teleskopet som det skal, tror jeg vi vil få mange store overraskelser i årene som kommer, sier Tandberg. - Spesielt gjelder det hvor vanlig jordlignende planeter kanskje er.
Også i vårt eget solsystem vil jakten på liv fortsette. Enceladus, Saturns ismåne, er en av kandidatene. De to andre er Mars og Jupiters måne, Europa. (Illustrasjon: ESA)
Annonse
Bare i vår egen galakse finnes det 100 milliarder stjerner som ligner på sola. Forskerne mener at så mye som 85 prosent av disse stjernene har en eller flere jordlignende planeter i bane rundt seg.
Hvorfor lete?
Men hvorfor leter romorganisasjonene og forskerne så ivrig etter planeter som ligner på jorda?
- Håpet er selvsagt at en av de jordliknende planetene vi finner skal ha utviklet liv, sier Tandberg.
Når forskerne endelig finner planeter som er på størrelse med jorda og som befinner seg i den beboelige sonen, vil de bli nøye undersøkt med tanke på vann, oksygen, karbondioksid og metan.
Også lys- og varmesignaturen fra slike planeter vil bli undersøkt. Jordas planter reflekterer nemlig den infrarøde strålingen fra sola meget sterkt. Dette gir et fenomen som kalles for den røde vegetasjonskanten (vegetation red edge) i jordas lysspekter.
En slik rød vegetasjonskant er et av kjennetegnene på liv som forskerne vil se etter hos jordlignende planeter i fremtida.
Nok å ligge på rett sted?
Men er det nok for en jordlignende planet å ligge på rett avstand fra stjernen sin for å utvikle liv? Kanskje spiller andre faktorer, som aktiv kontinentaldrift, også inn.
Kanskje er vulkansk aktivitet og kontinentaldrift viktig for at liv skal utvikle seg. (Illustrasjon: ESA)
Det er dessuten mulig at en måne som stabiliserer planetens bane, har vært avgjørende for utviklingen av liv på jorda. Også jordas sterke magnetfelt har beskyttet livet på planeten mot stråling fra verdensrommet.
