Forskere rådspørres ikke om jakt

Miljøverndepartementet har gitt tillatelse til felling av én ulv i den såkalte Koppangflokken. - Dette er et politisk vedtak, selv om departementet ordlegger seg med faglige vendinger, sier Petter Wabakken.

Publisert

- Jeg er overrasket over at man bruker faglige argumenter med så stor sikkerhet. Den sikkerheten har i alle fall ikke vi i Skandulv, sier Wabakken, som er førsteamanuensis og ulveforsker ved Høgskolen i Hedmark.

Skandulv er et kortnavn for Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet. Et sentralt mål for prosjektets virksomhet er å fremskaffe faktaunderlag for en optimal forvaltning av ulv i Norge og Sverige.

- Jeg syns det er rart at vi ikke har blitt kontaktet.

- Departementet burde sagt: “Dette er en politisk avgjørelse, og vi blåser i hva forskerne og fagfolk sier”, og ferdig med det - istedenfor å gi det en faglig uttrykksform, sier Wabakken.

“Vil ikke true bestandens overlevelse”

I fellingstillatelsen heter det blant annet at “en eventuell felling av et alfaindivid i dette reviret i dagens situasjon ikke vil føre til spredning av flokken eller til redusert overlevelse for valpene”.

Miljøverndepartementet skriver også at “felling etter denne tillatelsen vil ikke true bestandens overlevelse”.

- Det er ikke gjort en eneste undersøkelse som viser hva en levedyktig ulvebestand er. Man kan ikke gi svar ut fra analyser som ikke er gjort. Jeg ville være overrasket om departementet skulle sitte på informasjon som ikke vi har, sier Wabakken.

Tre ynglinger

Koppangflokken er ett av bare tre norske ulvepar som har fått valper i år. Det nasjonale bestandsmålet for ulv er satt til beskjedne tre helnorske valpekull i året.

Som forskning.no meldte 1. oktober, er dette én av årsakene til at Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet flere ganger i løpet av 2004 har avslått søknadene om fellingstillatelse på dyr i Koppangflokken i Østerdalen.

Dette på tross av at ulveflokken i stor grad oppholder seg utenfor det nye og innskrenkede forvaltningsområdet for ynglende ulv, som Stortinget fastsatte i mai i år.

Årsaken er at selv om dyrene er utenfor forvaltningsområdet, er det hensynet til bestandens levedyktighet som skal veie tyngst. Fellingstillatelse kan bare gis dersom det ikke vil true bestandens overlevelse.

Alfatispa i Julussaflokken som også fikk valper i år, ble skutt i Østre Elverum i august.

- Vi vet for lite

- I Skandulv har vi tidligere uttalt av man vet for lite om i hvilken grad valper i det hele tatt klarer seg når foreldre blir skutt. Derfor er jeg overrasket over at departementet kan si noe om i hvilken grad felling påvirker dødeligheten. Jeg er overrasket over at departementet har svaret når ikke vi i Skandulv har det, sier Wabakken.

I august i år opprettholdt Miljøverndepartementet vedtaket fra Direktoratet for naturforvaltning om å avslå en søknad fra Stor-Elvdal kommune om å felle ulv etter at den hadde voldt skade på storfe ved Koppangskjølen.

Fellingstillatelsen fra Miljøverndepartementet blir nå gitt etter at en søknad om felling fra Rendalen kommune først ble avslått av Direktoratet for naturforvaltning 20. september. Norges Bondelag og Rendalen kommune klagde på vedtaket. Direktoratet vurderte klagen og opprettholdt sitt første vedtak om avslag.

Saken ble deretter oversendt Miljøverndepartementet som nå snur og gir fellingstillatelse for én ulv. Begrunnelsen er at det er “dokumentert betydelige skader på sau på innmark i Rendalen kommune i høst”, og at det er fare for ytterligere skade.

Signaliserer lisensjakt

Departementet legger til grunn at til sammen 43 sau er dokumentert, antatt eller sannsynligvis drept av ulv i Rendalen kommune siden september i år. Beitesesongen har ellers forløpt uten store skader på innmark. I hele kommunen slippes det rundt 8 000 sauer på beite hvert år.

I sitt vedtak gir departementet også klare signaler om at det kan bli lisensjakt på Koppangflokken i vinter - “etter at ny forskrift om blant annet lisensjakt er vedtatt i løpet av høsten 2004”.

- Jeg ser på dette vedtaket som politisk, og jeg forstår at dette er en politisk hard nøtt. Men når departementet begynner å uttale seg på faglig grunnlag, på tvers av det vi i Skandulv har uttalt oss om skriftlig i en tidligere høringsrunde, blir jeg litt overrasket. Jeg er overrasket over de faglige uttalelsene, ikke over det politiske, sier Wabakken.

- Hopper bukk over våre uttalelser

- Vi har vært beskjedne som prosjekt, og tilbakeholdne med å uttale oss. Det er imidlertid én ting vi har uttalt oss om av faglig karakter, og det er nettopp dette med lisensjakt. Departementet tilsidesetter oss, og uttaler seg etterpå på et faglig grunnlag, sier Wabakken.

Han refererer til Skandulvs høringssvar til Forslag til forskrift om lisensjakt på ulv i 2001. Skandulv advarte den gangen mot lisensjakt i oktober måned mens det kan være valper. Ny forskrift om blant annet skadefelling og lisensjakt skal vedtas i løpet av høsten.

- Departementet sier nå at lisensjakt er uproblematisk, og hopper lett bukk over våre uttalelser, sier Wabakken.

I strid med Bernkonvensjonen?

Det er ikke bare Skandulv som har advart mot lisensjakt. Advarsler har også kommet fra Norsk institutt for naturforskning, Høgskolen i Hedmark, svenske Naturvårdsverket og en rekke ideelle verneorganisasjoner.

Naturvårdsverket mente i 2001 at det var for tidlig å åpne for lisensjakt siden det bare fantes maksimum 20 helnorske ulver. Naturvårdsverket mente også at forslaget om lisensjakt var i strid med Bernkonvensjonen fordi forslaget ikke er i tråd med kravet om å forebygge skader eller løse problemet på en annen måte.

Alle disse partene uttrykte bekymring for jakt i revir hvor valpene ikke kan klare seg på egen hånd før ut i februar måned. Fra Høgskolen i Hedmark ble det påpekt at det er mangler i vårt kunnskapsgrunnlag for å åpne for lisensjakt nå. Dette gjelder bestandsstørrelse og effekter av jakt.

Voksende stamme i Sverige

I motsetning det norske bestandsmålet på tre årlige helnorske ynglinger, har svenskene bestemt et bestandsmål på 20 ynglinger i året.

Ulv i Norge og Sverige hører til en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensa. Mesteparten av ulven oppholder seg i Sverige. I vinter var det totalt mellom 101 og 118 ulver i Skandinavia. Bare mellom 22 og 26 av disse befant seg kun i Norge. 20 av ulvene holdt til på tvers av riksgrensa, og mellom 59 og 70 ulver holdt til i Sverige.

- På svensk side skal man ha en voksende ulvestamme. Riksdagen i Sverige har vedtatt å to-tredoble stammen i forhold til det som er i dag, sier Wabakken.

Sier nei til ulv

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sier nei til en fast ulvestamme i Norge, og er tilfreds med å la svenskene ta seg av jobben med å opprettholde en levedyktig bestand.

- Stortinget har ikke vedtatt at Norge skal ha noen egen ulvebestand, og forøvrig ikke levedyktige bestander av de andre rovdyrene heller. I temahefte 22 fra Norsk institutt for naturforskning, Rovvilt og Samfunn i Norge, blir det slått fast at Norge ikke er forpliktet til å ha levedyktige bestander av store rovdyr på norsk jord, fordi nasjonale bestander av sammenhengende forekomster av rovdyr over landegrenser er en faglig meningsløshet, skriver Åsmund Ystad, sekretær i Folkeakasjonen ny rovdyrpolitikk, i en e-post til forskning.no.

Man har altså på politisk plan kommet frem til en tolkning der Norges forpliktelse ifølge Bernkonvensjonen er å bidra til en levedyktig skandinavisk ulvebestand, heller enn å ha en egen levedyktig ulvebestand, slik man tidligere har sagt.

- Det Stortinget har vedtatt i 2004 er at Norges forpliktelser består i å bidra til rovdyrenes overlevelse i Fennoskandia. Som Stortinget nylig har vist gir ikke dette mindre rovdyr i Norge, men begrunnelsen er endret. Nå er det Norge selv som velger hvor mye rovdyr vi skal ha, og ikke Bernkonvensjonen som forplikter oss, mener Ystad.

Hvor mye skal Norge bidra med?

Han refererer til kapittel seks i temaheftet fra NINA, hvor det står:

“Hvis vi erkjenner at de biologiske bestander av store rovdyr eksisterer på et Skandinavisk nivå, og samtidig erkjenner at de bestandsmål Sverige har satt for sine bestander overstiger nivåene for “minste levedyktige bestand”, både for en demografisk og en kortsiktig genetisk levedyktighet, er det vanskelig å finne en objektiv måte å sette Norges nasjonale mål på.

Det er derfor også et politisk spørsmål hvor mye Norge skal bidra med for å øke levedyktigheten av de Skandinaviske rovdyrbestander utover de kortsiktige minimumsnivå. Uttrykt på en annen måte: Hvor stor del av de felles anstrengelser, men også interesser i å ta vare på rovdyr skal Norge ha? Våre habitatsanalyser viser at Norge har store naturmessig egnede områder som gir rom for mye rovdyr - spørsmålet er hvor mye rom Norge vil la rovdyra utnytte.”

Lenker:

Miljøverndepartementet: Miljøverndepartementet gir tillatelse til skadefelling av ulv i Koppangsreviret
Miljøverndepartementet: Avgjørelse av klage på vedtak om felling av ulv i Rendalen kommune
Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet: Skandulv
Direktoratet for naturforvaltning: Oppsummering av høring om lisensjakt på ulv
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk: www.rovdyr.org
NINA: Rovvilt og Samfunn i Norge. En veileder til sameksistens i det 21. århundre