Navn speiler samfunn

Navneforsker Gulbrand Alhaug får ofte forskningstips hos frisøren, for navn er noe folk flest bryr seg om. De speiler ofte trendene i samfunnet, og for tiden er Bibelen in.

Publisert

Alhaug blir oppringt av mange journalister, forskere og foreldre som er nysgjerrige på navn.

"Oddbjørn betyr spiss bjørn. Hvor mange spisse bjørner er det egentlig?"
"Oddbjørn betyr spiss bjørn. Hvor mange spisse bjørner er det egentlig?"

Likevel vil han understreke at interessen for navneforskning er et relativt nytt fenomen.

Nordiske navn uten betydning

- Det finnes de som gjerne vil finne betydningen i et navn. Når det gjelder nordiske navn kan dette være ganske unyttig. Svært mange består av to ledd og selv om hvert ledd i seg selv har betydning, kan det være vanskelig å finne en fornuftig betydning av navnet som helhet.

- Hos vikingene kunne alle barna i søskenflokken få et navn som begynte på samme forledd. Et vanlig eksempel var forleddet Odd. Mange ble da hetende Oddfrid, som direkte oversatt betyr spiss og vakker. Eller Oddbjørn som betyr spiss bjørn. Hvor mange spisse bjørner er det egentlig?

Alhaug er professor i nordisk ved Universitetet i Tromsø, og forsker på navn i samspill med samfunnet.

Mange skap-kristne i Norge?

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

I dag ser vi ifølge Alhaug en tydelig inspirasjon hentet fra populærkulturen. I tillegg er det en del bibelske navn som går igjen på topp-ti navnelistene.

- Man kunne nesten tro at vi er midt i en bølge av nyreligiøsitet. Da må det i så fall være mange skap-kristne i Norge. Jeg tror heller at det er den allmenne amerikanske påvirkningen som er årsaken til de mange bibelske navn i Norge.

Alhaug forteller at mange navn som først ble populære i det amerikanske bibelbeltet nå finner veien til Europa og Norge. Mange av disse navnene skrives fortsatt på en engelsk måte.

- Marcus er et veldig populært navn i Norge nå. Men i den norske Bibelen skrives navnet med en K ikke med C.

Emil, men ikke Pippi

I dag er det også mange i Norge som har et navn inspirert av Astrid Lindgrens bøker og TV-serier som Vi på Saltkråkan.

- En ting kan man lure på: Hvorfor er Ronja et vanlig navn, men ikke Pippi? Emil, som hadde lignende personlighet som Pippi, er et veldig populært navn i Norge også.

- Kanskje er det noe i lydstrukturen på navnet Pippi som ikke passer oss?

Behov for identitet

"Mange nordmenn fant sin nasjonalidentitet i Snorre Sturlassons diktning."
"Mange nordmenn fant sin nasjonalidentitet i Snorre Sturlassons diktning."

Før var det mye større forskjeller i bruken av navn, både på tvers av regioner og nasjonalgrenser. Fortsatt er noen av disse forskjellene tydelige, men globalisering og massemedia fører til en utvanning av særpregene.

- Det er store forskjeller mellom svenske og norske fornavn. Svensker har blant annet mye mindre nasjonale navn enn nordmenn. Dette er fordi Norge er en ung nasjon, og omkring 1900 hadde vi behov for å etablere vår nasjonalidentitet, sier Alhaug.

- Det er mye som er likt fordi vi har samme navnekultur, men det er tydelig at svenskene ikke har lest Snorre. I Norge dukker saganavnene som Hjørdis og Dagny opp rundt 1860, og også Ibsen bruker dem.

Som med de fleste navnetrender startet også denne trenden i de øvre klasselag, og spredde seg til arbeiderklassen etter hvert. Dette førte igjen til at de ikke lenger var like populære hos overklassen.

Oppkalling på nordnorsk vis

I dag er det færre som blir oppkalt etter slektninger enn det var før.

- I gamle bondesamfunn var det tvangsoppkalling av odelsgutter. Navn gikk i arv sammen med gården. Nord-Norge var et unntak fra denne regelen. Navngivningen her var mye mer kreativ og fri enn det var på Hedemarken, der jeg vokste opp, forteller Alhaug.

I Nord-Norge fant en like greit på helt nye navn, samtidig som en ivaretok kravet om oppkalling, som navnet Rudvald etter Rudolf og Ragnvald.

- Signor er et annet eksempel slikt navn, som mange tror kommer fra det italienske ordet for mann. I stedet er det en oppkalling etter for eksempel bestemoren Signe pluss endelsen -or.

Mack og Vaseline

"Den tyske påvirkningen på navnetrender i Norge var stor på 1700-tallet. Ett populært navn var Wilhelmine etter den prøysiske prinsessen."
"Den tyske påvirkningen på navnetrender i Norge var stor på 1700-tallet. Ett populært navn var Wilhelmine etter den prøysiske prinsessen."

Trendene i norsk navngivning var også påvirket av internasjonale forhold. Dobbeltnavn var en ny navneskikk i Norge på 1700-tallet, og det var innvandrede tyskere som fikk nordmenn til å ta i bruk denne skikken.

- Det var mange tyske familier som slo seg ned permanent i Norge. I Tromsø ser vi dette på kjente etternavn som Figenschou og Mack.

Alhaug hadde i sin forskning på navn i Finnmark trodd at han skulle finne flere navn hvor russisk innflytelse var tydelig. Han fant overraskende få.

- På grunn av Pomorhandelen rundt 1900 var det omkring 5 000 russere hver sommer i Nord-Norge, men få av dem slo seg ned her. Likevel forekommer det navn som Vaseline, som ikke er inspirert av vaselin, men av det russiske navnet Vasilij.

En annen viktig trend i norsk navngivning var trenden med angloamerikanske navn som Ronny, Johnny og Roger. Disse navnene ble først tatt i bruk av arbeiderklassen på 1930-tallet.

- Disse navn var knyttet til idoler i engelsk og amerikansk serielitteratur, og har i liten grad spredd seg til de øvre klasser i Norge.

Likte ikke navnet sitt

"Professor Gulbrand Alhaug."
"Professor Gulbrand Alhaug."

For sin samfunnorienterte forfatterskap om personnavn fikk Alhaug nylig Gustav Adolfs-pris.

Prisen på 40 000 kroner deles ut av Kungliga Gustav Adolfs Akademien for svensk folkekultur ved Uppsala Universitet.

Selv likte ikke professoren navnet sitt da han var ung.

- Som så mange andre lærte jeg meg å like navnet mitt etter hvert som jeg ble eldre. Nå synes jeg at det har et særpreg, og er glad for at det er litt spesielt, forteller Gulbrand Alhaug som understreker at navn er uløselig knyttet til vår identitet.