Spør deg selv: Hvordan levde menneskene i Øst-Finnmark i tidlig steinalder altså for 9000 til 10 000 år siden? og hvordan kan man finne svar på et slikt spørsmål?
Et lite arkeologisk team bestående av forskere og studenter fra Universitetet i Tromsø (UiT) har begynt å klekke ut noen svar.
Skrevet i stein
Vi befinner oss noen knappe kilometer utenfor Berlevåg sentrum, og arkeologene vandrer over steingrunn, med blikkene godt festet i bakken.
- Her har det nok bodd folk, sier assistent og masterstudent Monica Klaussen, mens hun holder frem et avslag fra et stykke chert, et av bevisene på at området en gang var bebodd.
Hun forteller videre at avslag, som er slått stein, kan sammenlignes med treflis som skjæres av når man spikker ut et redskap. - Bare at her er det stein det er snakk om, påpeker hun.
- Chert er en bergart som var svært ettertraktet under tidlig steinalder. Det er fordi den var relativt lett å jobbe med og forme til for eksempel pilspisser og andre redskaper.
Monica føyer kvartsitt og bergkrystall til listen over typiske bergarter som steinaldermenneskene foretrakk.
Sammenhengende spor
Hva kan slike materielle funn fortelle oss?
- De kan si noe om teknologi, økonomi og andre aspekter ved samfunnet i ulike perioder, for vår del i eldre steinalder, forteller feltleder og stipendiat Jan Ingolf Kleppe.
Han påpeker at råmaterialbruk, slagteknikk og spor etter redskapsproduksjon gir svært verdifull informasjon. Særlig hvis det settes i sammenheng med funn av strukturer som hustufter, teltringer og ildsteder.
Ikke rart at de ville bo her
For øvrig synes ikke Blankholm, tross det barske klimaet, at det er noe rart at folk valgte å bosette seg her etter istiden.
- Sett bort fra det rent estetiske var det god tilgang på ferskvann og byttedyr. Klimaendringene preget Sør-Skandinavia vesentlig annerledes enn i Nord, men menneskene som flyttet til Finnmark kunne fremdeles forholde seg til en del velkjente byttedyr, som for eksempel rein. Men en del tilpasning måtte uansett til, og vi lurer på hvordan de klarte det, hvordan de kom seg hit og hvorfor.
Et teknologisk samfunn
Kleppe er opptatt av teknologien som ble utviklet etter siste istid.
- Vi vet at folk bosatte seg over store områder i Finnmark og at de hadde en godt utviklet teknologi, både i forhold til sjøreiser og redskaper, forteller Kleppe.
Annonse
For å komme seg til mange av stedene måtte steinaldermenneskene nødvendigvis ha tatt seg frem over områder dekket av vann, og da trengte de naturligvis egnet fartøy, opplyser han.
- Verken de potensielle fartøyene eller redskapene vi har funnet var lette å fremstille.
Ny lokalitet på Mortensnes
På cirka 8o meters høyde over havet på Mortensnes, et tettsted i Nesseby kommune ved Varangerfjorden i Tana, beslutter feltleder Kleppe å ta et prøvestikk.
Et prøvestikk er når arkeologer graver opp en jordlapp for å se om det skjuler seg noe interessant under overflaten. Noen ganger er det strukturer i selve overflaten som teltringer eller naturlige formasjoner og steiner som er av interesse, mens andre ganger trengs det et stikk.
- Vi leter hovedsaklig etter avslag, men selvsagt er vi veldig interessert i å finne selve redskapene og, forteller masterstudent Monica Klaussen.
Seks positive stikk
Det blir gjort seks positive stikk, noe som betyr at seks av hullene arkeologene har gravd opp inneholder spor av materiell kultur.
- Vi vet ikke nøyaktig hva som har foregått her, men det har definitivt foregått en form for aktivitet, sier Blankholm og viser frem en kjerne av kvartsitt. - Denne har de gitt opp ganske fort, fordi den er ganske grovkornet, forteller han mens han peker og legger funnet i en bevispose.
Ulike aktiviteter kan foruten bosetting bety at plassen er benyttet som en knakkeplass, som er et slags verksted eller killsite som er et slakteri.
- Om vi får negative stikk vil disse være med på å avgrense de ulike lokalitetene i forhold til hvor vi beslutter å gjøre større utgravinger, forteller Kleppe.