Den nye industrielle revolusjonen vil komme i form av partikler ikke større enn en milliondels millimeter. Slike nanopartikler kan spare energi eller kurere kreft. Men kan de også være skadelige?
"Fire til seks atomer på rad tilsvarer en nanometer - én milliarddels meter. Et virus er 100 nanometer stort."
Begrepene nanovitenskap og nanoteknologi (nanoVT) er nye trendord. NanoVT har brede anvendelsesområder og påvirker allerede vårt samfunn.
Datamaskinene og mobiltelefonene blir mindre, men med mer lagringsplass. Bomullstøy som ikke blir vått og vinduer som du ikke må vaske, er også utviklet ved hjelp av nanoVT.
Norges forskningsråd satser nå for fullt på nanovitenskap og nanoteknologi. I november i fjor kom forskningsrådet ut med en nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi.
Hva er nano?
Selv om nanovitenskap høres ut som et nytt begrep, er grunnlaget for nanovitenskap godt etablerte disipliner som biologi, fysikk og kjemi. Først i de senere år har kjemikere kunnet observere og manipulere enkeltatomer og molekyler.
Det er denne typen manipulering all nyere nanoteknologi er basert på.
"Ved hjelp av nanoteknologi kan man lage nanofabrikker som kan utføre operasjoner på atomnivå."
- Nå kan vi jobbe med små ting, men hvorfor? Svaret er at egenskapene til enkeltmolekyler kan være veldig forskjellige fra egenskapene til mange molekyler som reagerer med hverandre. Et vannmolekyl oppfører seg annerledes enn en mugge med vann, fortalte Kenneth Ruud på et nanoteknologiseminar nylig, som ble arrangert av TTONord.
Ruud er kjemiprofessor ved Universitetet i Tromsø og var med på utformingen av Forskningsrådets strategidokument.
- Nanoteknologi kan føre til at vi kan lage små, funksjonelle materialer. Vi kan lage materialer som utnytter de unike egenskapene til små systemer og konstruere effektive nanofabrikker. Fotosyntesen er et eksempel på en slik “nanofabrikk” som eksisterer naturlig.
Gray Goo og nanorisiko?
- Selv om intensjonene med nanoteknologi er gode, viser historien at all ny teknologi er forbundet med negative effekter. Og det er ikke bare misbruk av teknologien som er farlig, sa forsker Anne Ingeborg Myhr fra Norsk institutt for genøkologi (Genøk) på nanoseminaret.
Hun fortalte blant annet om forskjellige dommedagsteorier om uforvarende konsekvenser av nanoteknologi. Gray Goo-scenarioet er en slik teori som ble fremsatt i 1986 i boka Engines of Creation.
Forfatteren Eric Drexler er en av pionerene innenfor molekylær nanoteknologi. Han skrev om en verden hvor veksten av selvkopierende nanoroboter eksploderer og fører til at de fortærer hele jorda.
"Nanoroboter i blodomløpet vil kunne bekjempe sykdommer eller holde blodårene åpne."
Selv om dette er et science-fiction-scenario mener Anne Ingeborg Myhr at vi bør være oppmerksom på at nanoteknologi kan ha uheldige ringvirkninger.
- Nanopartikkler som kan drepe e.coli-bakterier i maten antar man er en bra ting. Men vi vet ikke hva skjer med disse partiklene når de kommer inn i kroppen eller havner på huden. Vil de da drepe de gode bakteriene som vi er avhengige av?
Bedre føre var
Genøk-forskeren maner til føre var-holdninger i forhold til forskning på nanoVT. Hun etterlyste også ryddige juridiske retningslinjer for bruk og misbruk av ny nanoteknologi.
- I Norge er det ingen diskusjon om regulering av nanoteknologi. Innenfor genteknologi har forskningen på risikoen kommet for sent i gang. Vi bør ikke gjøre den samme feilen med nanoteknologi. Og vi må tidlig inkludere befolkningen i diskusjonen.
Annonse
Nano-divide eller nano-unite?
Også sosiale hensyn bør tas i utviklingen av nanoteknologi, mener Myhr.
Ifølge Forskningsrådets strategi anser de fleste industriland at beherskelsen av nanoVT vil bli avgjørende for deres økonomiske konkurranseevne i dette århundret.
NanoVT kan dermed bidra til å øke kløften mellom i-land og u-land. Grunnen til dette er at nanoteknologi krever et høyt kunnskapsnivå og fører med seg store forsknings- og utviklingskostnader.
- Det vi må spørre oss om er om vi får en nano-divide eller en nano-unite mellom u-land og i-land. Man trodde at genteknologi skulle ha en forenende effekt, men den har ikke redusert skillet mellom fattig og rik, forteller Anne Ingeborg Myhr.
Det er likevel ikke usannsynlig at nanoVT også kan fremstå som et viktig verktøy for global utjevning. Det kan blant annet effektivisere jordbruket og bidra til renere vann.
