- Fantástico, tenkte argentineren da han fikk se et bilde av nordlyset på Instagram. Han bare måtte oppleve det selv, og tok med seg kjæresten.  (Foto: Stig Brøndbo, UiT)
- Fantástico, tenkte argentineren da han fikk se et bilde av nordlyset på Instagram. Han bare måtte oppleve det selv, og tok med seg kjæresten. (Foto: Stig Brøndbo, UiT)

Slik ble nordlyset en turistmagnet

Før var nordlyset for spesielt interesserte. Nå strømmer hele verden til Tromsø for å oppleve magien. Hvordan skjedde det? 

Publisert

Etter å ha reist mer enn 13 000 kilometer fra Buenos Aires til Tromsø, ser Juan Manuel Balsamo og Lara Serreri Green den grønne drømmen utfolde seg på himmelen over dem. Da kjæresteparet møttes i den argentinske hovedstaden for drøyt et år siden, snakket de om drømmer for framtiden – og en av drømmene de hadde felles var å se nordlyset.

Vinteren er snart i anmarsj, og dermed er det tid for en ny turistsesong i Tromsø.  (Foto: Stig Brøndbo)
Vinteren er snart i anmarsj, og dermed er det tid for en ny turistsesong i Tromsø. (Foto: Stig Brøndbo)

– Jeg så det i en japansk tegnefilm og ble helt betatt. Jeg ville se det med egne øyne, sier Green.

Kjæresten fikk inspirasjonen til nordlystur fra et bilde han fant på sosiale medier. En felles venn hadde reist jorda rundt og postet et bilde med seg selv og nordlys. – Fantástico, tenkte argentineren. Han bare måtte oppleve det.

Nå står han speider opp mot himmelen over Tromsø mens han bytter mellom å omfavne kjæresten, tørke tårer og prate om hvor uvirkelig det er det de ser.

Vinteren har blitt turistsesong

Det viser seg at Tromsø har blitt den store turistmagneten for å oppleve nordlyset. Tromsø har rett og slett kapret denne turismen fra selve nordlysbyen Alta. 

At søramerikanerne valgte Tromsø for å oppfylle drømmene sine, er derfor ikke overraskende ifølge førsteamanuensis Bente Heimtun ved Institutt for reiseliv og nordlige studier på UiT Norges arktiske universitet.

Sammen med professor Arvid Viken ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging har hun sett nærmere på hvorfor nordlysturistene velger Tromsø i stedet for Alta – hva som egentlig skjedde da nordlyset gikk fra å være for spesielt interesserte til å bli et sted for massene.

– For reiselivsbransjen i Nord-Norge har vinteren tradisjonelt sett vært en periode hvor man venter på sommeren. Selv om det er flere hundre år siden de første utlendingene kom nordover for å se på det magiske lyset, er det kun de siste ti årene at vi kan snakke om nordlysturisme, sier professor Viken.

Fra overtro til naturvitenskap

De første beskrivelsene av nordlyset er mer enn 4600 år gamle. Siden har det skapt grobunn for myter, skrekkfortellinger og folketro. For 300 år siden sveivet et vanvittig nordlys over hele Europa og satte i gang spekulasjoner på hva dette kunne være.

­– De knyttet naturfenomenet opp mot gudsfrykt og overtro, og lurte på om det var noe kjemisk eller elektrisk, skriver UiT-professor Robert Marc Friedman i artikkelen «Making sence of the Aurora».  

100 år senere ankom fem unge forskere fra Frankrike og Sverige til Alta. I løpet av vinteren 1838 gjorde de mange observasjoner av nordlyset, eller «Aurora Borealis» som lyset ble døpt til ære for den romerske morgengudinnen «Aurora» av vitenskapsmannen Galileo Galilei sine menn i 1619.

Selv om Alta kaller seg nordlysbyen, så er det Tromsø som har stukket av med nordlysturistene.  (Foto: Stig Brøndbo)
Selv om Alta kaller seg nordlysbyen, så er det Tromsø som har stukket av med nordlysturistene. (Foto: Stig Brøndbo)

Alta tapte kampen

Alta ble den tidlige nordlysforskningens hovedstad. I 1898 etablerte Kristian Birkeland nordlysobservatorier på fjelltopper utenfor Alta sentrum og forsket seg fram til dagens forståelse av hva nordlyset er.

Den stolte nordlyshistorien har gjort at Alta kaller seg nordlysbyen. Mens Tromsø har sitt kjente landemerke i ishavskatedralen, har Alta reist nordlyskatedralen, Nordlyshotellet og Borealis Hotel.

– Likevel har de tapt kampen om de store massene med nordlysturister i Norge, fastslår Arvid Viken.

Bare en bonus

Mens finnene sopet inn penger på julenissen, dreide vintersesongen i Norge-Norge seg om å tape minst mulig penger. Hurtigruten seilte med tomme skip og turistbransjen på land forsøkte å holde hjulene i gang med å tilpasse seg kurs- og konferansemarkedet.

Nordlyset var kun en bonus til andre aktiviteter. Ingen hadde troen på at det kunne være et produkt i seg selv.

– Det var noen spredte forsøkt på å få til vinterturisme i Alta både på 80-tallet, 90-tallet 

og rundt årtusenskiftet, men de lyktes ikke. De nådde ikke ut i markedet med produktet sitt, mener UiT-forskerne.

Dette har blitt en hit på sosiale medier, og dermed også en turistmagnet skal vi tro forskere ved UiT.  (Foto: Stig Brøndbo)
Dette har blitt en hit på sosiale medier, og dermed også en turistmagnet skal vi tro forskere ved UiT. (Foto: Stig Brøndbo)

Nordlysturismen kom med Instagram

I Tromsø var det svenskene som så potensialet først.

På 90-tallet hentet de japanske turister Tromsø, men heller ikke her ble det nok kroner i kassen til at flere turte å satse på nordlyset alene.

Så kom digitalkameraene, Facebook, Instagram, YouTube og TripAdvisor. Det ble enklere å fotografere både nordlyset og seg selv – og ikke minst, sosiale medier gjorde det mulig å spre bildene. Plutselig kunne folk se med egne øyne hva vennene opplevde.

Utviklet nordlysprodukter

Hurtigruten gikk grundig til verks og utviklet produktet «Hunting the light», jakten på polarlyset.

– Mens nordnorsk turisme tidligere hadde vært basert på å vise kundene en rå og uforedlet natur, begynte næringen nå å utvikle egne nordlysprodukter, sier førsteamanuensis Heimtun.

Nordlysfotograf Truls Tiller i full sving. Bildene spres over hele verden via sosiale medier. (Foto: Stig Brøndbo)
Nordlysfotograf Truls Tiller i full sving. Bildene spres over hele verden via sosiale medier. (Foto: Stig Brøndbo)

Mens de i Alta ikke klarte å bli enige om en felles strategi, jobbet Hurtigruten målrettet inn mot det britiske markedet. I Tromsø fikk paraplyorganisasjonen Destinasjon Tromsø på plass et felles og helt avgjørende bookingsystem. Kundene kunne nå bestille nordlysturer online, og det var flere produkter å velge mellom.

BBC-hjelp

Så kom BBC-journalisten Joanna Lumley til Tromsø. Aurora danset for henne i all sin prakt, og millioner av TV-seere fikk se en fantastisk nordlysdokumentar. Det var ren Tromsø-reklame.

Hurtigrutens satsing i det britiske markedet gjorde at Norwegian begynte med direkteruter fra London til Tromsø, og mens de fortsatt ikke klarte å bli enige om en felles strategi i Alta, tok det helt av i Tromsø.

– Mye av suksessen i Tromsø kan de takket Hurtigruten for. De laget strategier for nordlyssatsingen. Tromsø har også fått mye gratis i forhold til Alta fordi størrelsen på byen har vært utslagsgivende. Som storby i nordnorsk målestokk kan Tromsø tilby en totalpakke som gjør at urbane turister søker til urbane Tromsø, med restauranter, museer og byliv, mener Arvid Viken.

Tromsø til 200 millioner TV-tittere

I 2005 var det fem aktører som solgte nordlysprodukter i Tromsø. I år er det mer enn 60. Mens det i 2012 var 3987 utenlandske gjestedøgn i Alta, var tallet 88 621 i Tromsø. Siden har forskjellen bare økt.

– Selv om de i Alta og Tromsø startet ut likt med nordlysturismen, har nok kjøttvekten blitt avgjørende i kampen om turistene, mener Bente Heimtun.

Et svært aktivt fotomiljø i Tromsø har også bidratt til at Tromsø i dag kan kalle seg nordlyshovedstaden i Norge. Mens det i Alta ikke er mange fotografer som systematisk legger ut bilder på Facebook, har den tromsøbaserte nordlysfotografen Ole Christian Salomonsen alene nesten 350 000 personer som registrerer det hver gang han legger ut et nytt nordlysbilde fra Tromsø.

– Mye av suksessen i Tromsø kan de takket Hurtigruten for. De laget strategier for nordlyssatsingen, sier Arvid Viken ved UiT.  (Foto: Stig Brøndbo)
– Mye av suksessen i Tromsø kan de takket Hurtigruten for. De laget strategier for nordlyssatsingen, sier Arvid Viken ved UiT. (Foto: Stig Brøndbo)

Da CNN intervjuet Salomonsen live om nordlyset, Tromsø og bildene han tar, så mer enn 200 millioner mennesker innslaget.

– Spredningen avgjør

– At Facebook har hatt stor betydning for Tromsø, er jeg ikke i tvil om. Med fantastiske bilder av nordlyset kan det virke som om verden plutselig har oppdaget et naturfenomen som alltid har vært der, sier professor Arvid Viken.

Han mener det er feil det mange tror at turistene velger Tromsø framfor Alta på grunn av tilgjengelighet og antall flyavganger. – Er det interesse nok, kommer flyavgangene. Jeg tror sosiale medier har blitt utslagsgivende, sier Viken.

Om 100 000 vinterbesøkende fra Tromsø poster en melding på sosiale medier som blir lest av ti venner, når det ut til over en million mennesker. Om 4000 besøkende i Alta gjør det samme, er potensialet mye mindre.

Kjæresteparet fra Argentina vet hva som må gjøres så snart nordlyset har vist seg frem og de har tørket gledestårene. 

– Kan du ta et bilde av oss under nordlyset? spør Juan Manuel Balsamo.

Han og kjæresten smiler og holder rundt hverandre, kysser og hvisker «Fantástico» og «Increible».

Noen timer etter dukker det bildet av dem opp på skjermer 13 000 kilometer unna – hos 1400 Facebbok-venner.