Vi setter pris på at barn er ute og leker, og de elsker å leke med vann. Men når temperaturen begynner å krype ned til noen få varmegrader, er det greit å passe på at ungene er godt kledd og holder seg i aktivitet.  (Foto: Scanpix, Tarjei E. Krogh)
Vi setter pris på at barn er ute og leker, og de elsker å leke med vann. Men når temperaturen begynner å krype ned til noen få varmegrader, er det greit å passe på at ungene er godt kledd og holder seg i aktivitet. (Foto: Scanpix, Tarjei E. Krogh)

Er det sant at man kan få kuldeskader i varmegrader?

Barn og soldater må ofte ut - uansett vær. Men kan de få kuldeskader selv om gradestokker viser plussgrader? 

– Ja, det er sant. Vi kaller det nedkjølingsskade, og det har i alle år vært en stor militær problemstilling, sier professor Knut Fredriksen, leder av forskningsgruppen Akuttmedisin og anestesiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Han forteller at skaden oppstår på hender eller føtter, spesielt når det er vått, og temperaturen ligger på rundt fem grader.

– Slike kuldeskader kalles skyttergravsfot, forteller han.

Forekom i skyttergravene

Skyttergravsfot er noe som har plaget alt fra Napoleon sine soldater til dagens soldater i militærtjeneste. Tilstanden fikk spesielt mye oppmerksomhet ved 1.verdenskrig. Langt over 100.000 tilfeller ble registrert. Navnet skyttergravsfot oppsto fordi det i hovedsak var soldater som sto i dårlig drenerte skyttergraver, med vann til langt oppover beina i flere dager i strekk, som ble rammet.

Den gang så den militære ledelsen på dette som et symptom på dårlig moral. Lokale kommandanter ble også holdt ansvarlig for slike utbrudd, og de fikk dermed ordnet med bedre grøfteforhold, fotinspeksjoner, fotpleie og bedre sokker. Vanntett fottøy hjalp også på å forebygge kuldeskader i varmegrader. Ved andre verdenskrig ble det registrert 60.000 tilfeller.

Forsker på forekomsten i militæret

Professor James Mercer bekrefter at skyttergravsfot og lignende skade på hendene forekommer i militæret også i dag, og dette har blitt til et forskningsprosjekt mellom UiT, Universitetssykehuset Nord-Norge og Forsvarets Sanitet.

– Slike skader kan føre til ubehag resten av livet. Er man uheldig kan nervene bli skadet – personen blir mer kuldesensitiv og får lett smerter på skadestedet ved kuldeeksponering, forklarer Mercer.

Mercer og hans forskerteam har en teori som nå skal utprøves på soldater på Setermoen. Ved hjelp av et varmekamera skal de se om det går an å forutse hvem som er spesielt utsatt for å få nedkjølingsskade og den alvorligere frostskaden som gir iskrystaller i vevet og som kan ende med døde kroppsdeler og amputasjoner.

Frysepinner og varmepinner

– Jeg deler folk opp i to. Frysepinner, og mitt egetkomponerte ord: varmepinner. Frysepinner er de som nesten alltid er kalde på hendene, du har sikkert merket dem når du håndhilser på folk. Varmepinner er det motsatte. De har varme hender og føtter, og går sjelden med votter. De klarer stort sett å holde seg varme.

En av teorien som skal utforskes er følgende: Er frysepinner mer utsatt for å få nedkjølingsskade og frostskader?

Mercer har en mistanke, men for å finne det ut har forskerne tatt bilde med et varmekamera av hendene til soldatene som kommer til Setermoen for førstegangstjeneste. Soldatene gikk gjennom en liten kuldeeksponering av hendene, og ved hjelp av kameraet kunne forskerne se hendenes oppvarmingsmønster.

Rett etter vinterøvelsen i mars, Cold Respons, skal soldatene igjen fotograferes med varmekamera. Da skal forskerne se om noen har fått kuldeskader eller frostskader, og sammenligne resultatet med de første bildene som ble tatt.

– Jeg tror det er en fordel å være en varmepinne, noe som er en genetisk arvelig egenskap.

Nikotin øker sjansen for kuldeskader

Et annet dilemma forsvaret sliter med når det gjelder nedkjølingsskader på hender og føtter, er den økende bruken av snus. Mercer har nemlig gjort forskning som viser at nikotin, som vi finner store mengder av i snusen, gir dårlig blodsirkulasjon i hender.

– Varmekameraet kan kartlegge dette, og vi har bevist at kun noen minutter etter at en person tar seg en snus, blir hendene kalde. Med tanke på at flere og flere snuser, og gjerne i flere timer sammenhengende, så vil kanskje også risikoen for å få kuldeskader bli høyere. Snusende soldater ute på øvelse er ekstra utsatt, sier Mercer, og legger til at soldatenes nikotinbruk vil bli registrert i studien han gjør på Setermoen.

Normalt problem

Men det er ikke bare soldater som får skyttergravsfot. Mercer forteller at han har hatt pasienter som har fått skaden som følge av jobb eller utendørsidrett.

–  De som er mye ute og driver ski eller annen sport kan være utsatt, det samme er de som jobber i fiskeindustri og skogsindustri, jeg har også sett det hos folk som jobber på fryselagre.

Mercer forteller at unge mennesker vanligvis kommer seg raskere fra kuldeskade siden de har bedre blodsirkulasjon i hender og føtter enn eldre.

Kuldesymptomer

Når det gjelder de minste av oss, barnehagebarna, så må vi være ekstra varsomme. Det er kanskje ikke alle som tenker over at vi kan få kuldeskader i varmegrader, og unger er som kjent glade i å leke med vann – og de blir fort veldig våte når de leker ute.

– Barnehagebarn er utsatt fordi de har sart hud, og de minste klarer kanskje ikke å gi uttrykk for at de er kalde, sier Knut Fredriksen, som mener at dersom personalet og voksne følger med på barna, og ungene har gode klær og holder seg i aktivitet, så skal det mye til før de får alvorlige kuldeskader.

– Symptomer er fargeforandringer og smerter. Beste behandling er tørt klesskift og å komme seg inn i varmen, Er man ute, så er hud mot hud bra. Kalde føtter på magen, men ikke gni på skaden, råder han.

 

 

Powered by Labrador CMS