Bekjemper sneglefeber i Kina

Den norske forskeren Tore Lier var med på å analysere 1700 avføringsprøver i Kina. Målet er å bekjempe en utbredt parasitt.

Ny diagnostiseringsmetode testes ut i Kina, som skal gjøre det lettere å oppdage og behandle asiatisk sneglefeber. (Foto: Tore Lier)
Ny diagnostiseringsmetode testes ut i Kina, som skal gjøre det lettere å oppdage og behandle asiatisk sneglefeber. (Foto: Tore Lier)

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at Shistosomasis er den parasittsykdommen etter malaria som har størst effekt på verdens folkehelse.

Så mange som 200 millioner mennesker er rammet. Likevel har de fleste av oss knapt hørt om parasitten, ettersom den ikke finnes i Norge. 90 prosent av sykdomstilfellene finnes i Afrika, sør for Sahara.

Èn variant av denne parasitten, Schistosoma japonicum, infiserer mellom én og to millioner mennesker, hovedsakelig i Kina og Filippinene.

– Denne parasitten fører til en sykdom kalt asiatisk sneglefeber, forteller overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tore Lier. Han har skrevet doktorgradsavhandling om dette temaet.

Trenger gjennom hud

Parasittormen Schistosoma japonicum.
Parasittormen Schistosoma japonicum.

Schistosoma japonicum er en liten orm som lever i små blodårer langs tarmen hos mennesker. Etter flere år med mer eller mindre diffuse plager, kan den til slutt ødelegge leveren.

Ormen smitter ved at mennesker kommer i kontakt med ferskvannet hvor den holder til. I ferskvannet bruker den snegler som vert, før de finner andre verter: dyr eller mennesker. Ormen kan trenge seg igjennom huden, og man merker ikke at man blir infisert.

Vel inne i menneskekroppen følger den blodsirkulasjonen til leveren. Her binder hann- og hunnormen seg sammen, og former en symbiose før de reiser videre til blodårene langs tarmen. Symbiosen gjør at ormen kan formere seg raskt: han-og hunormen kan daglig produsere om lag 3000 egg. Ormen kan leve i om lag fem år.

– De fleste av eggene forsvinner ut i avføringa, men noen vandrer opp til leveren. Her kan de gjøre stor skade, sier Tore Lier.

Avføringsprøver

I Asia har det siden 1950-årene vært en kraftig nedgang i antall infiserte av parasitten. Årsaken var at Mao satte i gang et kontrollprogram for å få bukt med sykdommen. Kontrollprogrammet gjorde at man fikk diagnostisert og behandlet syke, men også fjernet en del av sneglene.

– Programmet var vellykket. Man klarte å redusere antall sykdomstilfeller med 90 prosent, sier Lier.

Flere tiår med bekjempelse av parasitten har redusert antallet infiserte personer, samt antallet parasitter hos dem som blir infisert. Samtidig har nettopp færre parasitter i infiserte personer gjort diagnostikken vanskeligere. Metoder som var nyttige før, er ikke lenger så nyttige i dag.

Tore Lier har derfor vært med å utvikle en annen diagnostisk metode, med bruk av PCR-teknikk (Polymerase Chain Reaction), for å påvise infeksjon.

For å sjekke at metoden holdt mål ble det samlet inn blod- og avføringsprøver fra 1727 personer i Anhuiprovinsen i Kina. Gjennom dette området går Yangtze-elva hvor snegler florerer og parasitten trives.

Forskningsteamet analyserer over 1700 avføringsprøver i Anhuiprovinsen i Kina. Avføringsprøvene kom i små brune papirposer. På grunn av varmen og mangel på egnede laboratorier ble mesteparten av denne jobben gjort utendørs. (Foto: Tore Lier)
Forskningsteamet analyserer over 1700 avføringsprøver i Anhuiprovinsen i Kina. Avføringsprøvene kom i små brune papirposer. På grunn av varmen og mangel på egnede laboratorier ble mesteparten av denne jobben gjort utendørs. (Foto: Tore Lier)

Nyttig, men kostbar metode

Studien viste at man med PCR fikk om lag dobbelt så mange positive prøver sammenlignet med tradisjonell mikroskopi. PCR-metoden kan derfor være et nyttig verktøy i bekjempelsen av parasitten. Ulempen er at denne metoden er dyrere enn de andre metodene.

– Men hvordan har det seg at du som lege i Nord-Norge forsker på tropesykdommer?

– For mange kan det kanskje virke underlig. Og det var nok litt tilfeldig at jeg forsker på nettopp denne parasitten.

– Men nettopp fordi det ikke er så mange andre som har tropesykdommer som spesialfelt, så får jeg telefoner fra hele landsdelen med spørsmål om dette. Årsaken er at vi reiser mer og tar med oss parasitter hjem, samt at en del av asylsøkerne som kommer hit også har disse plagene, avslutter Tore Lier.

Powered by Labrador CMS