Hvor du enn surfer i det digitale samfunnet, så er det noen som følger med. Du vet det kanskje ikke, eller du tenker at det betyr lite for deg.

Men det kan få uante konsekvenser for deg.

La oss si at tanta di får brystkreft denne sommeren og du søker etter informasjon om arvelig betinget brystkreft på internett. Hva om informasjonen om søket ditt havner i hendene på forsikringsselskapet om ti år?

Kanskje er de ikke like interessert i å ha deg som kunde når de vet at en slektning av deg har hatt kreft. Eller kanskje vil de kreve mer i forsikringspremie. Dette er opplysninger de i utgangspunktet ikke skulle hatt tilgang på.

Det kan høres for utrolig ut, men ifølge IT-professor Dag Johansen ved Universitetet i Tromsø (UiT), er det ikke det.

– Teknologisk sett er det fullt mulig. Veldig lite av det som skjer på internett er lenger privat, og hvem vet hvordan dette vil bli brukt i framtida. Det som lagres kan lett brukes mot deg. Atferden din på nett kan noen tjene penger på.

Johansen er en av de fremste ekspertene i Norge på analyse av ekstreme datamengder og har jobbet med dette siden 1996.

Tjener på dine opplysninger

De opplysningene du legger fra deg på internett, enten bevisst eller ubevisst, er ikke uvesentlig for andre. Det kan ligge gode penger i å samle dem. Dette gjelder både IP-adressen din, hvilke sider du surfer innom og opplysninger som du frivillig gir fra deg når du oppretter e-postkonto, deltar i konkurranser, sosiale nettverk eller kjøper varer.

– Folk er naive og etterlater seg en mengde spor. Søkemotoren du bruker er kanskje gratis, men «There is no such thing as a free lunch». Noe skal folkene som driver søkemotoren også tjene penger på – og det er reklame. Opplysningene du legger igjen kan selges til tredjepart, og av den grunn har vi for eksempel nå målrettet reklame. De vet for eksempel at du kjøpte rosa Nike-sko i går og legger derfor relaterte reklamebanner på de sidene du ofte går inn på. Reklamebransjen får et forsprang på deg – de vet hva nettopp du liker. På den måten er de mer aktivt med i kjøpsprosessen.

– Men det trenger jo ikke være negativt? Og man bestemmer jo til syvende og sist selv om og hva man vil handle?

– Ja, når de allerede vet hva du liker så får du selvfølgelig bedre presisjon i søkene dine og reklame du eksponeres for, men samtidig samles en mengde informasjon om deg som du ikke har kontroll på og som kan sendes til folk du ikke aner hvem er. Problemet eskalerer ved sammenstilling av antatt uskyldige småbiter.

Han sammenligner det som skjer på internett nå, med forurensing.

– Det blir som med miljøgiftene i landbruket etter andre verdenskrig. Da man tok dem i bruk ble avlingene og dermed inntjeninga større. Men de langsiktige effektene ga store miljømessige konsekvenser.

Du må være bevisst

Dag Johansen understreker at han langt i fra driver med noen form for dommedagsprofeti eller ønsker å gjøre folk redde.

– Men jeg synes folk bør være klar over dette. Poenget er at vi ikke må være naive, for vi aner ikke hvordan dette vil bli brukt. Fantasien setter ingen grenser så lenge det er snakk om big business, noe dette i høy grad er.

Selv bruker han ikke Facebook eller Twitter, og han bruker bare én tjeneste per internettleverandør. For eksempel bruker han ikke e-posttjenesten og søkemotoren til Google samtidig.

Han forsøker på den måten å minske informasjonen hver leverandør kan skrape sammen om han.

– Mye handler også om at folk har lyst til å bli sett, få oppmerksomhet. Men det er ikke sikkert du setter pris på denne oppmerksomheten om 10-20 år. Folk burde tenke mer over hva de legger ut om seg selv, og holde igjen hva man forteller i det åpne rom. Er det privat, så ta det opp i et ekte, konkret sosialt nettverk.

– Dine digitale fotspor blir ikke borte og kan brukes mot deg. Det er selvfølgelig ikke gitt at det rammer deg, men det vil ramme noen, avslutter Dag Johansen.