Høy dødelighet ved akutt hjertesvikt

Mens antallet som overlever akutt hjerteinfarkt har vært revolusjonerende de siste tiår, dør en stor del av pasientene som får akutt hjertesvikt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Stort sett har Takotsubo-pasientene vært gjennom bråe traumatiske opplevelser med kraftige sjokk eller tung sorg forut for ”infarktet”. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det finnes ikke noen god behandling for akutt hjertesvikt. Kunnskap om behandling av tilstanden er begrenset, og er den samme som på 1970- og 1980-tallet.

– Til tross for stor forskningsaktivitet det siste tiåret er det ikke kommet noen gode, nye medisiner eller nye behandlingsmetoder. Innen kardiologi er dette unikt, siden feltet ellers har gått gjennom en revolusjonerende utvikling i samme periode.

Dette sier Stig Eggen Hermansen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø, som har avlagt doktorgrad om temaet.

Enkelt forklart betyr akutt hjertesvikt at hjertets pumpe ikke fungerer normalt. Motoren arbeider ikke som den skal, og pumper så dårlig at blodet ikke sirkulerer godt nok rundt i kroppen.

Ved hjerteinfarkt er det tette blodårer som er årsaken. Disse pasientene får ofte foretatt utblokking av kransårene eller bypass-operasjon. Hvis infarktet er stort kan det føre til akutt alvorlig hjertesvikt.

Stor dødelighet

Dødeligheten blant de som innlegges med akutt hjertesvikt, uavhengig av årsak, er altså langt høyere enn andre hjertelidelser som for eksempel akutt hjerteinfarkt.

Hver fjerde pasient som ble innlagt ved overvåkningsavdelinger ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN), med forskjellige typer av akutt hjertesvikt døde under oppholdet til tross for tidlig og utstrakt bruk av behandling, som utblokking og hjertekirurgi.

De med lettere former for akutt hjertesvikt hadde eksepsjonelt dårlige leveutsikter i perioden etter utskrivelse. Kun halvparten var i live etter to år. Overlevelsesprognosen er ikke dårlig bare blant eldre pasienter, men også blant de under 75 år.

– Det er sannsynligvis færre som får akutt hjertesvikt etter hjerteinfarkt i dag. Årsaken er at flere med hjerteinfarkt får god behandling.

– Noen overlever flere hjerteinfarkt, og det er et økende antall pasienter med kronisk hjertesvikt som ofte blir innlagt med akutte forverringer, sier Hermansen.

Akutt hjertesvikt

Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen kraftig nok, og noen organ får for dårlig blodtilførsel.

Ved akutt hjertesvikt kommer symptomene raskt, og er ofte livstruende og krever behandling på sykehus.

Vanlige årsaker til akutt hjertesvikt er akutt forverring av kronisk hjertesvikt, akutt hjerteinfarkt, hjerteklaffesykdom, hjerterytmeforstyrrelser eller en kombinasjon av disse.

Akutt hjerteinfarkt

Hjertet er en sterk muskel som pumper blod ut i blodårene og som dermed sørger for at blodet sirkulerer i kroppen.

Hjertet får tilført sine næringsstoffer og oksygen fra blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransårene eller koronararteriene.

Et hjerteinfarkt oppstår når en slik blodåre blir blokkert av en blodpropp. Blokkeringen medfører utilstrekkelig blodforsyning og skade på en del av hjertet.

Tror på hjertepumpe

Stig Eggen Hermansen. (Foto: Renate Alsén Øvergård)

Ingen forskning har altså klart å vise til bedre overlevelse. Men Hermansen tror at utstrakt og tidlig bruk av hjertepumpe kan bidra til dette.

– Hjertepumper brukes på sykehusene ved denne type lidelse, men vi har etterlyst en mer systematisk bruk. Slik det har vært til nå, har behandling vært opp til den enkelte som tar imot pasienten.

– Det har ikke vært etablert rutiner rundt bruken av hjertepumpe. I en moderne verden skal ikke slikt som dette være personavhengig, sier Hermansen.

En kunstig hjertepumpe brukes som en avlastning av hjertet og som sirkulasjonsstøtte ved alvorlig hjertesvikt. Hjertepumpen assisterer hjertet med å pumpe blod rundt i kroppen.

Pumpen har vært i bruk som behandlingsmetode siden 80-tallet, men systematikken rundt dette i Norge har manglet, ifølge Hermansen.

Han forteller at hjertepumpe er en kontroversiell behandling, og at noen pasienter ikke responderer på medikamenter. Da kan pumpen være eneste alternativ.

Hermansen poengterer at man ikke kan være sikker på om mer utstrakt bruk av hjertepumpe vil bedre overlevelsen hos denne pasientgruppen, men at de har grunn til å tro det.

– Selv om vi tror på at flere kommer til å overleve, så vil mange likevel dø. Akutt hjertesvikt er en alvorlig sykdom.

Powered by Labrador CMS