Du har vel hørt det sagt før: ABBA hadde oppskriften på sikre hitlåter. Hva denne oppskriften består i er ikke lett å si. Men en ting ABBA hadde mye av i sin musikk er synkoper. Låta Waterloo er for eksempel full av dem.

– Når man synger synkoperte rytmer får man en følelse av fremdrift. Mange låter som er listetopper i dag, er bygget på synkopert rytme. Det gjør at de faktisk kan ha ganske enkelt og flatt lydbilde, noe mange ærlig talt har, men fortsatt ha en driv i låta.

Det forteller Gunn Edith Nilsen, som er produsent på Musikkonservatoriet ved Høyskolen i Tromsø.

For de fleste musikere er rytmeforståelse en selvfølgelighet, og synkopert rytme finner man i alle typer musikk. Men det er i møtet med ett stykk journalist uten formell musikkopplæring at rytme blir litt vanskeligere å forklare.

Grunnleggende

Bjarne Isaksen som underviser i teorilære og musikkestetikk på Musikkonservatoriet, gjør sitt beste.

– Rytme er et av grunnleggende elementer i musikken og utgjør sammen med melodi, harmoni og klang det vi kjennetegner som musikk. Man kan kalle rytme en måte å organisere musikk på.

- Rytme bygger på en puls, som er selve hjerteslaget i musikken. Men mens pulsen kan ses på som et jevnt hjerteslag som går gjennom musikkstykket, bygger man rytmen oppå pulsen, forteller Bjarne Isaksen.

– Man kan ikke ha rytme uten puls, men pulsen er ganske kjedelig og intetsigende hvis det ikke inngår i en rytme. Det er faktisk rytmen som gjør at man klarer å høre musikken, utdyper Nilsen.

- Hva er det som kjennetegner synkopert rytme?

– Synkope er en uventet forskyvning av trykket/betoningen i rytmen. Når du i en 4/4-takt tramper stødig og jevnt til fire i hver takt, tramper du pulsen.

- Oppå den sier du først ” en og to og tre og fir’ og”. Deretter prøver du å si ”en” og bare ”og-ene” mens du sier det andre inni deg. Da klarer du kanskje å produsere en synkope, forteller Isaksen og gir samtidig et noteeksempel.

– Synkoper legger man liksom oppå den ferdige rytmen, for variasjonens skyld. Det er som når en trommis lager et break i tredje vers i en rockelåt for å krydre låta. Det er dette som gjør rytmen drivende. De marsjene på 17. mai som folk syns fungerer best er de som har mange synkoper, forteller Gunn Edith Nilsen.

Unntak

Noen som produserer enorme mengder med listetopper for tiden er hiphopartister og rappere, og de er også flittige synkopebrukere.

Dette kan virke litt selvmotsigende da rapartister ofte baserer sine låter på den monotone grunnrytmen. Men det er en ganske komplisert rytmikk i hiphop.

– Rap har faktisk en ganske sammensatt rytmikk som kan være vanskelig å notere. Grunnen er at rytmen er basert på muntlig språk som rappes over en mer eller mindre fast rytmestruktur, forteller Nilsen.

Nå er det ikke sikkert at det å notere hiphop er et mål i seg selv. Rapartister, eller tromisser i rockeband for den saks skyld, er ikke avhengige av noter for å kunne gjøre det de gjør. Men for klassiske musikere for eksempel er notert rytme viktig.

Urytme

Særlig er det viktig når man skal spille musikk som aldri kommer på VG-listas Topp 20.

Det kan være musikk der rytmen er uforutsigbar, som for eksempel i en del modernistisk musikk og frijazz. Dette er musikkformer hvor man utfordrer den tradisjonelle måten å lage musikk på, og eksperimenterer ivrig med musikkens elementer inklusive rytmen.

– Det går an å lage urytmisk musikk, og bruke det man kaller for fri rytme, forteller Nilsen.

– En komponist i denne sjangeren er Anton Webern. Det rykker ikke akkurat i dansefoten når man hører på hans stykker, forteller Bjarne Isaksen.

– Men det finnes alltid en form for rytmisk system også i musikk som oppfattes som urytmisk. Den som hører på dette vil ikke skjønne det rytmiske villniset, men den som spiller det må jo ha det notert for å kunne spille det, avslutter Isaksen.