Doktorgradsstipendiat Cristina Ionica Øie er i dag ansatt ved Institutt for medisinsk biologi på Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø.
Hun er født i Romania og utdannet i biokjemi ved Universitetet i Bucuresti i 2001.
Hun tok mastergraden i medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø i 2006, og disputerer høsten 2010.
Kun to minutter etter injeksjon av de blodfortynnende virkestoffene heparin og TFPI, har leveren eliminert 50 prosent av dosen.
- Heparin er et molekyl som hemmer blodlevring og er brukt siden 1935, forteller doktorgradsstipendiat Cristina Ionica Øie ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.
Selv om heparin er det vanligste legemiddelet som brukes i pasientbehandling for å forhindre at blodet koagulerer og dermed øker sjansen for blodpropp, har man visst lite om hvordan kroppen kvitter seg med virkestoffet. Man bruker også virkestoffet TFPI for å hemme blodlevring.
- I min doktorgrad har jeg forsket på hva det er som eliminerer heparin og TFPI fra kroppen, og gjennom forsøk på rotter har jeg funnet ut at leveren er hovedorganet som kvitter seg med virkestoffene, forteller Øie.
Veldig aktiv lever
- Leveren har to typer celler som fjerner de blodfortynnende stoffene fra blodsirkulasjonen, sier Øie.
Hun mener hennes forskning er viktig med tanke på dosering av legemidler.
- Sentrale spørsmål i studier av legemidler er hvor mye, hvor ofte og hvor lenge.
- For å finne en optimal behandling trenger man kunnskap om et legemiddels opptak, fordeling i kroppen og nedbrytning. Min studie hjelper til med å finne korrekt behandling.
Brukes under operasjoner
Øie forteller at heparin og TFPI blant annet brukes under operasjon for å forhindre at blodet koagulerer, og at TFPI faktisk produseres i blodåreveggene våre og hemmer blodets levringssystem.
- I årevis har man gjort forsøk på å rense TFPI fra mennesker så det kan brukes som legemiddel for å hemme blodlevring og blodpropp, men for å gjøre det trenger man tusenvis av liter blod, forklarer Øie.
I dag fremstilles TFPI kunstig. Også heparin produseres naturlig i menneskekroppen, men utvinnes også fra grisetarmer eller okselunge for bruk som et injiserbart antikoagulerende middel.