Da Kommunal- og moderniseringsdepartementet i mars offentliggjorde at det nasjonale minnestedet etter terroren 22. juli skal stå klart på Sørbråten i Hole kommune i 2017, varslet naboene at de vil gå rettens vei for å stoppe dette.

Ifølge VG ønsker de ikke å se et så kraftig minnesmerke hver dag. De vil helst bare glemme det som skjedde.

– Det er ikke vanskelig å forstå at naboene føler det slik. Men forskning på lignende prosesser i andre land, viser at nasjonale minnesmerker er veldig viktige for å kunne bearbeide nasjonale traumer, sier Marcela Douglas, førsteamanuensis ved RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet.

Skrekkens koloni

I sitt doktorgradsarbeid har Douglas forsket på det som blir kalt Skrekkens koloni i Chile, hvor en gruppe høyreekstreme tyskere videreførte mange av nazistenes eksperimenter fra andre verdenskrig.

Også her er det nå snakk om å lage et nasjonalt minnested. 

14. april skal Douglas fortelle om egen forskning på seminaret Violence, Memory and Collective Trauma in Latin America. Seminaret i Tromsø samler forskere fra forskjellige institusjoner fra Europa for å se på kollektive traumer i et samfunn som følge av politisk vold og hvordan samfunn forholder seg til det.

Et offentlig ansvar

– For de som lever tett på steder hvor det har skjedd grusomme ting, kan det være vanskelig å forholde seg til nasjonens behov for et kollektivt minnested. Dette ser vi også fra andre steder i verden, sier Douglas.

Men hun mener at erfaringene fra blant annet Latin-Amerika viser at det for storsamfunnet er viktig at de nasjonale minnestedene blir bygget, blant annet som en arena for refleksjon.

– Og det er viktig at det er det offentlige som tar ansvar og bygger minnesmerkene, og på den måten sikrer at som har skjedd ikke blir glemt for framtiden, mener Douglas.

– Kan ikke ligge andre steder enn på Utøya

Det aktuelle minnesmerket etter 22.juli-terroren er laget av svenske Johans Dahlberg og deler en odde på Utøya i to. Ifølge kunstneren er dette for å gjenskape den fysiske følelsen av tap og reflektere såret ofrene og nasjonen ble påført.

Protestene fra naboene har vært tydelige helt siden vinnerutkastet til det nasjonale minnesmerket ble kjent. Til VG sier en av dem at de har foreslått flere alternativer løsninger, inkludert et sted som ikke vil være synlig fra eiendommene.

Da utkastet ble offentliggjort, fikk det mye skryt av kunstkritikere i Norge. Nå melder NRK at flere av dem har endret mening etter å ha hørt på naboenes innvendinger. Marcela Douglas mener at det planlagte minnesmerket ikke kan ligge andre steder enn akkurat på Utøya eller i dets nærområde.

– Dette blir et bidrag til storsamfunnet for å bearbeide det som har skjedd, og jeg ser ikke for meg et mer egnet sted for minnesmerket enn på selve øyen, sier Douglas.