Morsmelk mot kreft

Morskmelka gjør mer enn å mette en sulten baby. Den inneholder levende immunceller, har beskyttende virkning og dreper virus, bakterier og kreft. 

Publisert
Professor Tore Gutteberg startet blant annet opp morsmelkbanken i Tromsø, og har i flere tiår forsket på proteiner i morsmelk. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Professor Tore Gutteberg startet blant annet opp morsmelkbanken i Tromsø, og har i flere tiår forsket på proteiner i morsmelk. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Når professor Tore Gutteberg ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø skal fortelle om sitt fagfelt – morsmelk – blir han nesten yr.

– Man kan ikke få snakket nok om morsmelk! sier han energisk.

– Morsmelk er som et flytende krigsskip. Råmelka gir barnet aktive celler som beskytter mot virus, sopp og bakterier. Mors erfaring med infeksjoner i tarm, gir babyen beskyttelse mot de samme infeksjoner gjennom morsmelka. Dette betyr enormt mye for barnets helse, spesielt for barn i u-land, fortsetter han og setter seg bedre til i stolen.

Han kan snakke om morsmelk i timevis, for han har studert dette i flere tiår.

Gutteberg har ikke bare sett på hva morsmelk kan gjøre for babyer. Hans viktigste funn ble gjort i Tromsø.

Alt begynte da han snappet opp en vitenskapelig artikkel fra Japan som omhandlet proteinet som finnes i morsmelk, lactoferrin, og det tilhørende peptidet, lactoferricin.

Hemmer kreftsvulster

– Japanere viste at lactoferricin hadde antibakteriell effekt. Dette var både spennende og nytt, sier han engasjert.

Gutteberg ville se nærmere på dette peptidet og kontaktet sin gode kollega på Universitetet i Tromsø, Øystein Rekdal, professor i tumorbiologi.

– Vi så at lactoferricin hemmet og drepte tumorceller som vi brukte i vår virusdiagnostikk.

Senere så de også at dette peptidet også hadde antiviral effekt - det motvirket virus.

Rekdal forteller at han raskt så potensialet i Guttebergs peptid.

– Det vi så var at peptidet hemmet kreftsvulster hos dyr. Ikke bare eliminerte peptidet svulsten, men det ga dyret i tillegg beskyttelse. Kreft kan jo blusse opp igjen, men det skjedde ikke, forklarer Rekdal.

Positiv kreftforskning

Rekdal har tatt forskningen til Gutteberg ett steg videre. Han har forlatt Tromsø for å satse på utvikling av ny kreftmedisin. Forskningsgruppen til Rekdal har utviklet et nytt peptidmolekyl basert på lactoferricin.

– Man skal være veldig forsiktig med å si at man har funnet løsningen på kreftgåten, vi har kun sett på kreft i dyr, men det vi har sett hittil er positivt, forteller han og forklarer at i en kreftsvulst er det mange varianter av kreftceller.

– Noen kreftceller har stamcelleegenskaper. Det er de som styrer tumoren og har ansvar for spredning. De er resistente mot stråling og kjemoterapi. Nå har jeg et samarbeidsprosjekt med Rikshospitalet der vi har sett at lactoferrinpeptidet også klarte å ta disse kreftcellene, sier han.

Medisinprofessor Gunnar Kvalheim ved Radiumhospitalet beskriver legemiddelet som svært lovende.

– Jeg har aldri sett lignende immunologiske effekter, sier Kvalheim i et intervju til Dagens Næringsliv.

– 10–13 dager etter injeksjonen inn i svulsten, forsvinner plutselig tumoren. Vi har også repetert injeksjon av kreftceller fire til seks ganger i dyrene hvor sykdommene gikk bort første gang, og alle ble faktisk kurert.

Vinner krigen

Professor Tore Gutteberg. (Foto: Elisabeth Øvreberg)
Professor Tore Gutteberg. (Foto: Elisabeth Øvreberg)

I dag sitter Gutteberg i Tromsø og gleder seg over at forskningen han startet opp begynner å gi resultater.

Det er 20 år siden han begynte å interessere seg for lactoferrin, og dette har gitt fakultetet han tilhører mange forskningsprosjekt som blant annet har resultert i 13 doktorgrader..

– Vi var enormt heldige. Vi fikk nemlig tilsendt to gram lactoferricin fra Japan, det er enormt mye og ville egentlig ha kostet en formue. Det var da vi fikk denne tilgangen det tok helt av, gliser han og fortsetter:

– Forskning på opphavsproteinet lactoferrin har vist påvirkning av immunforsvaret, men det har en fantastisk egenskap til: Den binder jern.

– Binder jern?

– For raskt voksende celler som bakterier og parasitter, kan kampen om jern sammenlignes med menneskenes kamp om rent vann. Jern er helt vesentlig for at cellene skal fungere, så det blir en krig om ressursene.

- Når lactoferrin binder jern, blir det ikke tilgjengelig for fienden. Bakteriene taper kampen, smiler han.