Hvis du har overlevd en hjertestans, føler du deg trolig veldig heldig. Du er lykkelig over å fremdeles være i live. Alt annet blir for bagateller å regne.

Det er ikke før du har reist hjem fra sykehuset du oppdager at hodet ditt ikke fungerer helt som før, men det går seg sikkert til, tenker du. Eller kanskje du bare må ta deg sammen?

Nesten halvparten av alle som overlever hjertestans utenfor sykehuset, opplever kognitive problemer i ettertid. Det betyr svikt i måten vi tenker og bruker kunnskap på. 

Helsepersonell ikke godt nok trent

Forklaringen på hvorfor dette svikter etter hjertestans er at hjernen har måttet klare seg uten oksygen en stund, og kroppen har vært utsatt for stort stress. Resultatet kan være at du får problemer med kommunikasjon, læring, tretthet eller hukommelse.

Dette har Marte Ørbo funnet ut av i forbindelse med sin doktorgradsavhandling, og funnene er publisert i to vitenskapelige tidsskrifter.

– Problemene som kan oppstå, er usynlige og derfor ikke så lette å oppdage. Vi leter ikke etter feil i hjernen når det er hjertet som er problemet, sier Ørbo.

Hun forteller at helsepersonell ofte ikke er kjent med hvordan de skal være oppmerksom på senfølgene etter hjertestans.

Kan gjøre hverdagen vanskelig

Selv om veldig få av dem som overlever hjertestans i Norge får alvorlig hjerneskade, og mange også blir helt som før, er det en gruppe overlevere som ikke kommer seg helt. Også mindre skader i hjernen er mulig. Noen har også andre sykdommer i tillegg som øker risikoen for kognitive problemer.

– Når vi kartlegger kognitive funksjoner hos denne pasientgruppen noen måneder etter utskrivelse, finner vi at det er mange som sliter.

Hukommelsesproblemer kan for eksempel gjøre det vanskelig å fortsette i jobben du hadde før, forteller Ørbo.  

Hun har i studien undersøkt alle voksne pasienter som har overlevd hjertestans utenfor sykehuset fra 2010 til 2013. Til sammen utgjorde dette i overkant av 40 pasienter. For å kartlegge pasientene har det blitt brukt nevropsykologiske tester, MR av hjernen og spørreundersøkelser som pasientene har svart på.

Vanskelig å forutsi

På Universitetsykehuset Nord-Norge fikk disse pasientene poliklinisk oppfølging av nevropsykolog tre måneder og ett år etter hjertestansen. Målet var å kartlegge, diagnostisere og finne egnede hjelpetiltak til de som skulle ha behov for det.

Forskningen viser at de aller fleste fungerer godt nok til å bo hjemme og har god livskvalitet. Samtidig er det en betydelig undergruppe som strever med kognitive og emosjonelle vansker i ettertid og rapporterer at dette påvirker hverdagen deres negativt.

– Undersøkelsne viser også at det på utskrivelsestidspunktet fra sykehuset er vanskelig å forutse hvilke pasienter som får denne typen problemer. Derfor er det viktig at hjertestansoverleverne blir fulgt opp i ettertid, sier Ørbo.

Tilrettelegging

Det er ikke utarbeidet noen enhetlig modell for behandling, for behovene er forskjellig fra pasient til pasient. Individuell kartlegging er derfor viktig, ifølge forskeren.

I mange tilfeller kan den kognitive svikten være varig, og behandlingen dreier seg om å lære pasientene å mestre den nye hverdagen.

– Det er viktig at pasientene får forståelse for at det tar tid å komme seg, gjerne både uker og måneder, mener Ørbo.

Hun legge rtil at det ikke alltid er så mye helsepersonell kan gjøre for å helbrede disse pasientene, men det kan ha veldig stor betydning både for pasienten, arbeidsgiver og pårørende at de forstår hva som skjer, og hvorfor det skjer, forteller hun.

– Dette kan føre til at vi vet hva som burde tilrettelegges i livet til pasienten, og livskvaliteten vil dermed økes.

Førsteamanuensis Audny Anke ved UiT er enig.

– Det er ikke alt vi kan reparere, men vi kan hjelpe likevel. Det hjelper ofte mye at helsepersonell skjønner og vet hva som foregår. Bare vissheten om at senfølgene er normale kan være til stor hjelp for pasientene, forteller hun.

Flere overlever - nye problemer

Den livreddende behandlingen har blitt bedre, og flere pasienter overlever nå enn tidligere. Det betyr at de har mange år foran seg.

– Dette er jo egentlig en gladnyhet, men fører også til at flere av dem som overlever, sliter med problemer vi ikke så mye til før, mener Anke.

Hun mener at resten av landet følger etter Universitetssykehuset i Nord-Norge og utvikler et bedre behandlingstilbud til denne pasientgruppen.

Sykehusene i Norge har ikke rutiner på å undersøke hvordan det står til med hjernen etter hjerteproblemer, men funnene til Ørbo har endret praksisen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Parallelt med forskningsprosjektet har det blitt utarbeidet en klinisk modell for å sikre at pasientene får et tilbud også etter at prosjektet er avsluttet. Alle pasientene henvises nå fast til Avdeling for rehabilitering etter at de har blitt utskrevet fra sykehuset.

Referanse: 

Marte Ørbo, mfl. Determinants of cognitive outcome in survivors of out-of-hospital cardiac arrest. Resuscitation journal, volum 85, nummer 11, november 2015. Sammendrag. 

Marte Ørbo, mfl. Relevance of cognition of health-related quality of life in good-outcome survivors of out-of-hospital cardiac arrest. Journal of rehabilitation medicine, juli 2015.