Utvikler kreftkamera

Oppdages den i tide kan føflekkreften lett kureres. Tester for føflekkreft innebærer i dag ressurskrevende vevsprøver, som i fremtiden vil kunne erstattes av et vanlig digitalkamera.

Publisert
Et vanlig digitalkamera, med et spesielt objektiv, vil gjøre det enkelt for allmennleger å oppdage føflekkreft raskt og smertefritt for pasienten. (Foto: Jan Fredrik Frantzen)
Et vanlig digitalkamera, med et spesielt objektiv, vil gjøre det enkelt for allmennleger å oppdage føflekkreft raskt og smertefritt for pasienten. (Foto: Jan Fredrik Frantzen)

Fakta

Kameraet utvikles på Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) som er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), med Universitetet i Tromsø som partner.

Formålet med SFI er å styrke forskningsmiljøer som samarbeider med innovative næringer og industri.

TTL er en del av Nasjonalt senter for telemedisin som er den eneste WHO -samarbeidspartner i telemedisin.

Les mer: www.telemed.no.

Sommersesongen er over oss med forhåpentligvis sløve dager i sola. Og de fleste av oss, yr av en uventet varme blant de norske fjell, vil kanskje ikke være hundre prosent tro mot anbefalinger om UVA og UVB filter på solkremen.

Når så høsten kommer og sommervarmen er lagt bak oss, vil kanskje noen begynne å lure om den føflekken så akkurat lik ut i mars som den gjør i september.

Og da er det lurt å stikke innom fastlegen for å sjekke, fordi forekomsten av føflekkreft i Norge er blant de høyeste på verdensbasis.

I 2008 ble det registrert 1285 nye tilfeller av føflekkreft i Norge. Det er den nest hyppigste kreftformen i aldersgruppen 15–54 år og forekomsten er mer enn dobbelt så hyppig i Sør-Norge sammenliknet med Nord-Norge, står det på nettsiden til oncolex.no.

– Går du til allmennlegen din med en føflekk får du en lokalbedøvelse og han skjærer føflekken ut. Den sendes da til laben på for eksempel UNN hvor de sjekker om det er såkalt malignt melanoma, altså føflekkreft.

– Og det er de som oftest ikke, men du må nok vente i dagevis på det svaret, forteller forsker Stein Olav Skrøvseth.

Dette er en stor arbeidsbelastning på helsevesenet og en mulig belastning for deg som lurer på denne føflekken.

– Problemet er at en spesialist i hudsykdommer kan se på en føflekk om den er malignt, både med det blotte øyet, men også ved bruk av instrumenter. Men en allmennlege er ikke trent til å tolke disse.

– Så for å være på den sikre siden tar man denne vevsprøven som man sender av gårde til sykehuset. Men det går an å ta et såkalt dermatoskopisk bilde av huden for å avgjøre om det er noen forandringer i det, forteller professor i statistikk, Fred Godtliebsen.

Vanlig digitalkamera

Det er snakk om et vanlig digitalkamera som får påmontert en spesiell lupe, såkalt dermaskop, som vil kunne avgi såkalt polarisert lys. Dette lyset gjør at man ikke bare tar bilde av overflatehuden, men også av underhuden.

– Et slik kreftkamera vil kunne brukes av vanlige allmennleger slik at de enkelt og ganske kjapt kunne avgjøre om det er snakk om ondarta endringer i en føflekk, forteller Godtliebsen.

I tillegg vil den være nyttig som et læringsverktøy for leger under utdanning. Den vil også være så enkel å bruke at folk flest vil kunne sjekke seg selv.

– I prinsippet vil alle kunne bruke et slikt kamera, men dette blir på ingen måte en erstatning til å oppsøke lege, forteller Godtliebsen.

Algoritme

Det som skjer er at bildet legges inn i analyseprogrammet som er innebygd i kameraet, som på sekunder skal avgjøre om føflekken er ufarlig eller ikke.

Verktøyet vil korte ned diagnostiseringstiden betraktelig. Analyseprogrammet er basert på en algoritme.

– Vi lager for tiden en algoritme som skal gjenkjenne de viktigste egenskapene til føflekkreft, slik at programvaren i kameraet kan skille mellom de godarta føflekkene og malign melanom, forteller Godtliebsen.

En algoritme er en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som må utføres for å løse et problem, det være seg vanlig deling av flersifra tall eller litt mer kompliserte beregninger.

Algoritmen angir de enkelte skrittene i oppgaveløsningen og rekkefølgen av dem ved ord, matematisk symbolikk og lignende.

Algoritmer ligger til grunn i alle dataprogrammer.

Når det gjelder kreftkameraet må man lage en algoritme for at det skal skille vanlig hud fra føflekk, deretter for å skille en godarta føflekk fra en ondarta føflekk.

Og derfor er Godtliebsen og Skrøvseth ikke leger, men statistiker og fysiker.

AB CD og E

– Men vi ser på noen av de samme tingene som legen gjør. De opererer med noe som kan kalles en ABCD og E – huskeliste for å beskrive symptomer på føflekkreft. Disse må vår algoritme kjenne igjen, forteller Godtliebsen.

– A står for asymmetri, B for border eller ujevnt omriss, C er colour (farge) som viser til ujevnhet i farge og D er diameter som oftest er over 6 millimeter. Den siste bokstaven på huskelista står for evolving – altså en føflekk som endrer seg merkbart over tid.

Algoritmen vil kombinere alt dette og gi en score for bildet. Ved hjelp av statistiske teknikker skal man kunne gi mål for hvor asymmetrisk en føflekk er og så videre.

Dette vil bli lagt til en totalscore for bildet. Man vil også ha en minsteverdi for hva denne scoren er før man må ta en vevsprøve.

– I tillegg skal man ha en buffer for gråsoner – vi vil jo ikke at føflekkreft skal bli uoppdaget, forteller Skrøvseth.

Trenger flere melanomer

For at disse regnestykkene skal være så nøyaktige som mulig må forskerne ta mange bilder av friske føflekker, godarta endringer og maligne melanom.

– Vår begrensning er tilgangen på data. Man kan si at det er heldigvis få i Tromsø som kommer på legekontor med maligne melanoma. Men det betyr at vi må samarbeide med andre land for å få nok tilgang på informasjon.

– Vi har fått flest bilder fra en privatpraktiserende lege i Tyskland, men planlegger også samarbeid med en lege i Miami, forteller Fred Godtliebsen.

Helst skal algoritmen baseres på gjenkjennelse av egenskapene av hundrevis av forskjellige melanomer.

Det er lenge til et slikt kamera er å finne på legekontor eller blir tilgjengelig for folk flest.

– Det må først utvikles ferdig og testes klinisk. Så det er langt igjen til Royal Albert Hall som Åge Alexandersen sier. Men vi har tro på at vi kan utvikle et produkt som er effektivt og lite kostbart, forteller professor Godtliebsen.