Mange gravide bruker en god del smertestillende i svangerskapet, mot hodepine, feber og smerter i rygg og bekken. iStock
Vi bruker stadig mer smertestillende
Både kvinner og menn øker bruken av smertestillende medikamenter.
Sliter vi med mer smerter nå enn før?
Det lurer forsker Per-Jostein Samuelsen på nå som han har ferske tall på hvor mye smertestillende medikamenter vi nordmenn putter i oss.
Tall fra Tromsøundersøkelsen, som inkluderer 13 000 personer, viser at kvinner bruker mest smertestillende. Da de fikk spørsmål om de hadde brukt smertestillende som for Paracet, Ibux og Paralgin Forte de siste fire ukene, svarte 54 prosent av kvinnene ja i 2001. I 2008 hadde tallet gått opp til 60 prosent.
Tallene for menn steg fra 29 prosent til 37 prosent.
Økt bruk siden 90-tallet
Samuelsen har sammenlignet svarene fra Tromsøundersøkelsen med salgstallene på slike medikamenter, og for første gang kan en befolkningsstudie bevise at folk bruker mer smertestillende.
– I 2003 ble det lov å kjøpe Paracet og Ibux i butikken, men det alene kan ikke forklare den økte bruken, sier Samuelsen, som er stipendiat ved Universitetet i Tromsø. Han forteller også at salget steg jevnt allerede på 90-tallet.
Studien til Samuelsen har ikke sett på årsaken til at vi spiser mer smertestillende nå enn tidligere, men har likevel gjort seg noen tanker:
– Vi sitter mer stille og er mye foran PCen, så har dette gitt oss mer smerter? Eller har holdningene til selvmedisinering endret seg?
Skremmende bruk av Ibux
Det kan se ut som det har vært en holdningsendring blant unge voksne de siste tiårene, for det viser seg at 30 til 40 år gamle kvinner bruker smertestillende mest. Bruken avtar ved økende alder.
Men det som bekymrer Samuelsen, som er utdannet farmasøyt, er bruken av NSAID-medikamenter – altså Ibux, Voltaren og Voltarol. Dette er medikamenter som kan gi alvorlige bivirkninger som hjerte- og karlidelser, magesår og nedsatt nyrefunksjon.
– Pasienter som er spesielt utsatt for disse sykdommene, må være ekstra varsomme med bruk av NSAIDs, sier han og konkluderer med at bevisstheten om bruken må opp blant både brukere, leger og tannleger.
– Førstevalget er paracetamol, som vi ser på som et relativt snilt legemiddel, ved anbefalte doser. Sverige trekker dette fra butikkhyllene på grunn av fare for forgiftning, men problemet da kan være at folk går over til NSAIDs.
Istedenfor å ta smertestillende, mener forskeren at vi burde tenke:
- Trenger jeg smertestillende nå? Kan det hjelpe med ro, fred og et glass vann?
- Kan jeg blande smertestillende med medisiner jeg allerede bruker?
– Mitt viktigste råd er å spørre lege eller farmasøyt om man er i tvil om bruk av smertestillende, og husk at høye doser NSAIDs over lang tid kan gjøre at også friske folk får høyere risiko for alvorlig sykdom, som magesår og hjerte-karsykdom.
Ungdom er verstinger
En undersøkelse ved UiO fra 2007 viste at 50 prosent av guttene og 71 prosent av jentene hadde brukt reseptfrie smertestillende medikamenter den siste måneden. Over en fjerdedel av ungdommene brukte slik medisin daglig til ukentlig.
Ungdommene mente det var legitimt å bruke smertestillende når de plagdes, og mange tenåringer informerte heller ikke foreldrene om at de tok smertestillende.
UiO-forskerne skrev i sin artikkel at ungdom i stadig yngre alder overtar ansvar for egen helse og gjør selvstendige beslutninger uavhengig av de voksne.