– Begge elevgruppene har liten opplevelse av å bli faglig ivaretatt eller inkludert, sier Mirjam Harkestad Olsen, en av forfatterne av den nye boken Faglig inkludert?

– Vi kan ikke ha en skole kun for middelsjiktet. Kanskje må vi begynne å tenke skole på en annen måte enn før, og få i gang en debatt som ikke bare handler om enten de som presterer svakt eller de med stort læringspotensial. Spørsmålet vi må stille oss, er hvordan hver av gruppene kan bli ivaretatt gjennom tilpasset opplæring, sier Olsen.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT i Alta, og håper at boken kan være med på å starte denne debatten om skole-Norge.

De som ikke finner seg til rette

Boken tar for seg begge elevgruppene. 

– Det er flere likheter enn forskjeller i måten de med høy måloppnåelse og de med lav måloppnåelse opplever skolehverdagen sin, sier Elisabeth Sjøblom, som også er en av forfatterne av boken.

Til daglig jobber hun som leder for Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Skjervøy kommune. Hennes bidrag er om elever som ikke scorer høyt faglig sett.

Den tredje forfatteren Alf Rune Mathisen er lektor i Hammerfest kommune og har skrevet om elevene som scorer høyt faglig. 

Mathisen og Sjøblom gjorde ifjor masteroppgaver på sine temaer ved spesialpedagogikk på UiT i Alta.

Bare mas

– Begge elevgruppene forteller at de savner tilbakemeldinger og hjelp til å bli faglig bedre, sier Mathisen.

Tilbakemeldingen blir ofte bare en tallkarakter på en prøve, uten henvisning til hva de må jobbe med for å forbedre seg faglig.

– Det blir et tall uten innhold, og flere elever med høy måloppnåelse fortalte at de hadde sluttet å be om hjelp til å komme seg videre faglig. De har en læringstørst, men opplevde å bli sett på som masete, sier Mathisen.

– Elevene med lav måloppnåelse opplevde på sin side at lærerne nærmest hadde gitt de opp og de fikk ofte sitte i fred med sitt, forteller Sjøblom.

Elever blir hjelpelærere

Elever med gode karakterer fortalte også om å bli tildelt en rolle som hjelpelærer i klassen.

– Det er en rolle verken de selv eller elevene som presterer svakt er komfortabel med, og det bidrar til stigmatisering av begge elevgruppene, sier UiT-forsker Olsen.

Hun mener skolen må tenke annerledes og skaffe rom for både faglig dybde og bredde i klasserommet.

Bort fra styrende lærebok

Et for ensidig fokus på innholdet i læreboka står i veien for dybdelæring for elever med stort læringspotensial og breddelæring for de som sliter faglig, ifølge Olsen.

– Vi må få til et læringsmiljø som ivaretar alle elevene, og vi må komme bort fra at læreboka skal være styrende for undervisningen, sier hun.

Det hadde vært bedre om det var kompetansemålene som var i fokus, og at de elevene fikk presentert varierte måter for å nå målene, ifølge Olsen.

Mathisen mener fokus på kompetansemål også vil sørge for en lettere hverdag for lærerne. Han har selv endret sin undervisningspraksis som følge av forskningen han har bidratt til.

– Før jobbet jeg også på den måten elevene beskriver i boken, men ved å fokusere på kompetansemålene, utarbeide konkrete måloppnåelser og vurderingskriterier og ta elevene med i vurderingsarbeidet, har både jeg og elevene fått en bedre skolehverdag. Læreplanarbeidet har blitt enklere, sier han.

PPT også for de flinke

Også Elisabeth Sjøblom har også endret sin faglige tenking etter arbeidet med boken.

– Også elevene med høy måloppnåelse har en sårbarhet i seg, og vi som jobber i PP-tjenesten må forvente at også de kan ha behov for hjelp fra oss, sier Sjøblom.

– Vi ser elever i begge elevgruppene som kunne ha prestert langt bedre om vi hadde trykket på de riktige knappene, sier Mirjam Olsen.

Hun var med i arbeidsgruppen som i september presenterte rapporten Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial (NOU 2016:14).

Rapporten konkluderte med at: 

• Norsk skole risikerer å gå glipp av enestående verdiskapning og samfunnsutvikling fordi elever med et stort læringspotensial ikke får en tilpasset opplæring i skolen som gjør at det er mulig for dem å nå sitt faglige maksnivå.
• Manglende realisering av evner kan utgjøre store tap for både individ og samfunn.

Det kan være flere alvorlige konsekvenser av at elever ikke blir sett og møtt i skolesammenheng, ifølge rapporten. Det kan være frafall, underprestasjon, sosial stigmatisering, mobbing, mismot og feildiagnostisering. 

Referanser:

Mirjam Harkestad Olsen mfl: Faglig inkludert? Fortellering fra elever med ulik måloppnåelse. Cappelen Damm 2016. 

NOU 2016:14: Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial