I den hete kostholdsdebatten som har rast over det ganske land den siste tiden er det i bunn og grunn to ulike hovedteorier som kjemper mot hverandre, mener Iver Mysterud ved Universitetet i Oslo:

Teori nummer én er at det moderne mennesket får i seg mer drivstoff enn nødvendig, fordi vi genetisk sett er utrustet for å spare på energi i påvente av skrinne tider.

Teori nummer to går på at mennesket generelt går på feil drivstoff, at vi som rovdyr bør holde oss unna eller redusere sukker og søtsaker.

- Jeg heller mer mot den siste enn den første, sier biolog Iver Mysterud ved Universitetet i Oslo.

Og slår dermed et slag for indremedisiner Fedon Lindberg.

Løvens hule

- Mennesket er en gammel art i et nytt miljø. De hurtige endringene i livsstil og miljø har skjedd uten en tilsvarende utvikling genetisk sett. Det er en “mismatch” mellom gener og det miljøet mennesker lever i, sier Mysterud.

Mysterud har nylig kommet ut med en nesten 1 300 siders bok med tittelen “Mennesket og moderne evolusjonsteori”, og det var kapitlet om kosthold og livsstilsproblemer i et evolusjonært perspektiv som var grunnlaget for et nylig foredrag han holdt for fysiologer fra “Norsk fysiologisk forening”.

- Dette er nesten som å snakke i løvens hule, sa Mysterud før han satte i gang.

Bedre før

Helsetilstanden til jegere og sankere før jordbruksrevolusjonen var på visse områder mye bedre enn nå, mener Mysterud.

- Det fantes ikke kreft, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes eller tannråte. Dette er observert i tradisjonelle kulturer av forskere, oppdagelsesreisende og andre som opp gjennom tiden har hatt kontakt med folk med en tradisjonell livsstil. Disse livstilssykdommene kom trolig med et kornbasert kosthold, sier Mysterud.

Selv om korn, og her er det ikke bare snakk om våre tradisjonelle kornsorter, men mais og ris også, er nødvendig i dag for å fø alle på moder jord, er mye korn et tveegget sverd, i følge Mysterud.

- Problemet med korn er at det er svært næringsfattig. Det inneholder verken vitaminene A, C, D eller B12. Videre har korn lav biologisk tilgjengelighet, ved at kroppen ikke klarer å nyttegjøre seg næringsstoffene i det. I tillegg inneholder det antibeitestoffer som mennesket fysiologisk sett er i dårlig stand til å fordøye, sier Mysterud.

Han viser til den norske forskeren Karl Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet som har forsket på disse sammenhengene i 20 år.

Rovdyr på sukker

Det er ikke bare fedme, hjerteinfarkt og type 2-diabetes som kommer med for mye karbohydrater i kosten.

- Det er også påvist kobling til nærsynthet, kviser og noen former for kreft. Lettopptakelige karbohydrater er rett og slett ikke til å spøke med, sier Mysterud.

Men hva skal vi spise da dersom det er sånn at kornet gjør oss mennesker syke?

- Nøtter, bær, frukt, grønnsaker, insekter, fisk og kjøtt, svarer Mysterud.

Det var det våre forgjengere levde på i steinalderen. Ikke alle hadde det samme inntaksforholdet, for det var store forskjeller mellom mattilgangen for inuitter i Arktis sammenlignet med indianere i Amazonas.

- Men dette kostholdet er et minste felles multiplum av det de spiste og kan kalles et gjennomsnittlig steinalderkosthold, sier Mysterud.

- Ikke alle mennesker reagerer likt på maten. Noen legger lettere på seg enn andre, noen får lettere kviser, mens andre blir lettere nærsynt.

- Det ser dermed ut til at folk reagerer ulikt på høyt inntak av lettopptakelige karbohydrater, noe som maner til nyanser i de rådene man gir. Dette er et område det trengs mye forskning på, sier Mysterud.

Mangler mosjonsdrift

Dessuten er det viktig med bevegelse, for steinalderfolk beveget seg hele dagen før de slang seg ned på steingulvet og spiste det naturen kunne by på.

- De hvilte når de ikke jaktet eller sanket. Det er kanskje derfor moderne mennesker har lett for å slenge seg ned på sofaen og zappe mellom kanalene. Vi kunne trengt en mosjonsdrift på linje med seksualdriften, men dette ble det altså
ikke satt premie på i fortiden, sier Mysterud

Korn på ny

Mysterud mener likevel ikke at alle nå skal gumle biff og gulrøtter fra morgen til kveld.

- Det er rett og slett ikke mulig å fø hele jordas befolkning på denne måten. Jeg tror det er bedre å se på alternative tilberedelsesteknikker av for eksempel korn. Det går an å bruke spira korn, da blir næringen lettere opptagelig og nivåene av antibeitestoffer går ned.

- Generelt har vi mye å lære av hvordan folk opp gjennom årtusener har lært seg å tilberede maten for å tåle og utnytte den bedre , sier Mysterud.

Han mener det er naivt å tro at mennesket skal klare seg uten korn. Veien å gå er derimot å tilpasse kornet til steinalderdietten.

- I diskusjonen om korn må vi ikke miste viktige perspektiver av syne: Dagens inntak av raffinert sukker er et kjempeproblem. Her burde myndighetene sette inn langt mer radikale tiltak enn de har turt å gjøre til nå, sier Mysterud.

Kostholdsdebatt

Det er mange trender når det gjelder mat; på 1980-tallet skulle vi ikke spise kjøtt og proteiner, på 1990-tallet var fettet den store stygge ulven, og nå er det altså lettopptakelige karbohydrater som poteter, brød og sukker.

Mysterud blir selv lei av trendene og helsefanatikerne, og savner en mer nyansert kostholdsdebatt.

- Det er mer fokus på slanking enn på helse, og det blir helt feil. Jeg er opptatt av en total omlegging av kostholdet, ikke en slankekur. Dessuten må hver og en finne ut av hva som er best for en selv, vi er alle forskjellige som individer, sier Mysterud.

Motbør

Det er fremdeles mye forskning som gjenstår for å kunne bekrefte eller avkrefte en rekke problemstillinger rundt steinaldermathypotesen. Det sier Mysterud selv.

- For eksempel må vi finne ut om eller i hvilken grad det har skjedd en seleksjon mot at vi tåler korn bedre enn før, å få avklart hvem av oss som fra naturens side eventuelt tåler kornprodukter godt. Det er en rekke interessante hypoteser som bør testes bedre, helst i godt utformede kliniske forsøk. Mye er på gang internasjonalt, og jeg håper på økt tverrfaglig samarbeid i årene som kommer, sier Mysterud.

En del av motbøren Mysterud møtte fra de oppmøtte fysiologene var det at han viser til litt forskning her og der, og har en metateori som er induktiv, og ikke
hypotetisk-deduktiv.

En annen motforestilling gikk på at steinaldermenneskene ikke ble så gamle som oss postmoderne mennesker, og dermed ikke hadde aldersbetingede sykdommer som kreft og hjerte- karproblemer.

Derimot var det flere som kunne tenke seg å spise mer pølser med god samvittighet.