Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Den australske studien slår fast at tiåringer med ballkontroll blir mer aktive og har mindre sjanse for å bli overvektige som tenåringer. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
The Physical Activity and Skills Study (PASS) er den første studien til å se på om barns motoriske ferdigheter har innvirkning på tenåringers hjerte- og lungefunksjon og fysisk aktivitet.
Forskerne tok for seg 276 seksten og sytten år gamle elever ved forskjellige skoler i den australske delstaten New South Wales. Elevene var tidligere undersøkt som tiåringer.
Konklusjonen er at barna som var gode til å sparke, kaste og ta i mot ball som tiåringer hadde større sjanse for å være i god form som tenåringer. De hadde også nesten tjue prosent høyere sjanse for å ta del i intens fysisk aktivitet som tenåringer.
Lisa Barnett, som ledet studien ved University of Sydney, sier at dette er den første studien til å se på denne aldersgruppen, og det er også den første studien til å vise en sammenheng over tid mellom motoriske ferdigheter og fysisk aktivitet og overvekt.
"Kast, mottak og spark er i følge studien de mest utslagsgivende ferdighetene. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
Noen ferdigheter viktigere
En rekke motoriske ferdigheter ble undersøkt, men det viste seg at spark, kast og å ta i mot var de som gjorde utslag senere i tenårene.
Lengdehopp, høydehopp og sidelengs løping ble også sett på, men viste seg å ikke ha noen innvirkning på om barna ble aktive som tenåringer.
Ungdommene som hadde god ballkontroll som barn brukte også minst en halv time mer moderat til intens trening om dagen sammenliknet med de som ikke hadde ballkontroll da de var små.
Studien viser at årsaken til den økte deltakelsen i sport og fysisk aktivitet var høyere nivå av sportslig kompetanse og egen tro på konkurransedyktighet.
Kroppsøving i Australia
Noen stater i Australia har spesialisttrening for gymnastikklærere, mens andre stater har mer generell lærerutdanning hvor lærere lærer bort både matematikk, engelsk og kroppsøving.
- Et av hovedproblemene er at mange lærere faktisk ikke har motoriske ferdigheter selv, og derfor ikke kan lære de bort til barn. Så jeg håper at lærere kan bli såpass åpne om sine mangler at de passer på at de selv får opplæring, sier Lisa Barnett til forskning.no.
- For selv om disse ferdighetene ses på som fundamentale, og vi skal alle kunne de når vi går ut av barneskolen, så er det mange unge som ikke kan dem, og også mange voksne.
"Jentene faller ofte fra i kroppsøvingstimene i barneskolen. Eliabeth Innselset fra Høgskulen i Volda mener det skjer fordi kroppsøvingstimene har lett for å bli dominert av gutter. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
Annonse
Stor kjønnsforskjell
Barnett sier at studien også viser at jenter ligger svært langt bak guttene i spark og kast, og hun mener det er viktig å passe på at jentene får tettere oppfølging i kroppsøvingen slik at de kan utvikle disse ferdighetene.
- Spark og kast regnes som to av de elementære byggesteinene blant motoriske ferdigheter, så når man mestrer disse kan man gå videre og lære seg mer avansert motorikk, sier hun.
- Når jentene ikke lærer seg elementære ferdigheter er det vanskelig for dem å gå videre og være med på mer avanserte aktiviteter som for eksempel fotball og tennis.
Ved mange australske skoler er ikke kroppsøving obligatorisk etter fylte femten år, og jentene er også ofte de første til å droppe faget. Barnett mener at skolevesenet må se nærmere på hva jentene faktisk har lyst til å gjøre i kroppsøvingstimene.
Høgskolelektor Elisabeth Innselset ved Høgskulen i Volda er enig i at jentene ofte faller utenfor i kroppsøvingen.
- Noe som går igjen i flere undersøkelser er at kroppsøvingsundervisningen og typen aktiviteter har lett for å bli veldig guttedominert. Spesielt dette med konkurranser fenger guttene, sier hun til forskning.no.
Kroppsøving i Norge
Bare rundt halvparten av kroppsøvingslærerne i norske barneskoler har utdanning innen idrett eller kroppsøving. I utgangspunktet stilles det ingen krav om studiepoeng eller utdanning i idrettsfag for å kunne lære bort faget.
- For oss som jobber med dette er det litt trist og vemodig å se at det er så mange som jobber som kroppsøvingslærere som ikke har kompetanse. Hva vet de om tilpasset opplæring? Hva vet de om motorikk? Hvor bevisste er de på å ikke skape tapere? spør Innselset.
Hun sier at man også kan kritisere det at praktisk-estetiske fag ikke er obligatoriske i lærerutdanningen.
- Derfor er det er kanskje lett for skoleledelsen å tenke at siden man har spilt fotball som ung så kan man være kroppsøvingslærer.
Annonse
- Altfor lite kroppsøving
Fra og med 2009 økes antall kroppsøvingstimer her i landet fra to til tre timer i uka på barneskolenivået, mens på videregående er det bare én dobbeltime i uka viet til fysisk aktivitet.
- Det er altfor lite, og har også vært på dagsorden flere ganger de siste årene, men det har ikke skjedd stort, sier Innselset.
Hun forteller at den såkalte motoriske gullalderen varer fra man er sju til tolv-tretten år gammel. Utvikler man ikke elementære motoriske ferdigheter i denne perioden så har man et mye dårligere utgangspunkt for et aktivt voksenliv.
- Målet må være å skape størst mulig aktivitet i en kroppsøvingstime som kanskje ikke varer mer enn tretti minutter totalt etter at de har skiftet og dusjet.
Hun sier at de norske læreplanene legger vekt på mange forskjellige ting, og motoriske ferdigheter er en av dem.
- Men hva som faktisk blir gjort i timene er en annen historie, avslutter hun.
