Forsking har vist at det er sterk sammenheng mellom det å bo tett og reise miljøvennlig.

I norske byer er målet at vekst i persontransport skal skje med kollektivt eller med sykkel og gange - ikke med bil. En viktig strategi som brukes for å få til dette er fortetting i byer.

Men hvor tett må man bo? Det har forskerne Erik Bjørnson Lunke og Øystein Engebretsen ved Transportøkonomisk institutt (TØI) sett på. Resultatene er publisert i en ny rapport.

6000 personer per km2

Forskerne brukte data fra den Nasjonale reisevaneundersøkelsen. De så på botettheten i nabolag i Oslo og Viken, og hvordan folk reiste.

Rapporten viser at man må opp i en tetthet på 3200 personer per km2 før bilreiser utgjør under 50 prosent av reisene.

Først når folk bor så tett som minst 6000 personer per km2 nås vippepunktet. Da bruker folk til sammen mer kollektivt enn bil. Det gjelder for de 20 prosent mest tettbygde strøkene i Oslo og Viken.

- Det er særlig i indre by i Oslo, og kanskje helt i sentrum av de litt mindre byene i Viken, slik som for eksempel Moss, at man oppnår denne transportmiddelfordeling, sier Erik Bjørnson Lunke i TØI til forskning.no.

Eksempler for hvor man finner en tetthet på 6000 personer per km2 er bydeler i Oslo som Grünerløkka, Frogner, Gamle Oslo, Sagene og St. Hanshaugen.

- Ikke nødvendigvis i alle delene av bydelene heller, men det er stort sett der man har så tette nabolag, sier Lunke.

Ga ikke samme effekt i mindre tettsteder

Økt tetthet er lønnsomt for utbyggere og bidrar til mer miljøvennlig reisevaner, skriver forskerne i rapporten.

Forskning fra NMBU har vist at folk som bor i Oslo by er godt fornøyde med nabolaget, og jo tettere de bor, jo mer fornøyde er de med nabolaget og det sosiale livet.

Men det følger med noen potensielle ulemper med fortetting i byer.

- Man får mer støy, dårligere lysforhold og bostabiliteten er ganske mye lavere i tettbygde områder, sier Lunke.

Folk flytter altså oftere derfra, spesielt barnefamilier.

Effekten av å bo tett hadde ikke like stort utslag på miljøvennlige reisevaner alle steder.

- Effekten av flere bosatte på samme sted er ganske mye større i Oslo, som er en stor by. Mens på mindre steder, små tettsteder og bygder, så er det mindre effekt, sier Lunke.

- Det utfordrer litt de gjeldene planene som er veldig sentrert rundt å bygge tett for å oppnå mål, egentlig uavhengig av hvor man er. Så det å bruke fortetting som et ukritisk tiltak er kanskje ikke helt riktig, man må også tenke på konteksten.

Raskere kollektivtransport

Forskerne ville også undersøke hva tilgjengelighet hadde å si for reisevanene. Altså hvor lett det var å reise kollektivt istedenfor med bil.

De så på Reisevaneundersøkelsen og beregnet reisetiden for bil og kollektivtransport.

- Vi vet fra tidligere forskning at jo raskere det går med kollektivtransport sammenlignet med bil, jo flere reiser uten bil. Vi så på dette opp mot fortetting.

- Vi gjorde en regresjonsanalyse hvor vi sammenlignet effekten av tetthet og tilgjengelighet, og kontrollerte for en del andre faktorer. Og da så vi at effekten av tilgjengelighet var veldig mye større enn økt befolkningstetthet.

Samtidig henger det sammen, kollektivtilbudet er best der det bor mange folk, og faktorene kan ikke nødvendigvis isoleres.

Men analysen viste at det kan være lurt å se på andre ting for å oppnå at flere reiser miljøvennlig, slik som å bygge ut bedre kollektivtilbud og gjøre noe med hvor raskt det går med bil i forhold til kollektivt.

- Det kan gjøres enten ved å gjøre kollektivsystemet raskere eller ved å gjøre bilreiser tregere og dyrere ved mindre veiareal eller bompenger, sier Lunke.

Vanskelig å parkere i tettbygde strøk

Stian Brosvik Bayer er seniorforsker i Norce og forsker på transport.

Han skriver på e-post til forskning.no at en botetthet på 6000 innbygere per km2 er såpass høyt at du kun finner det i bysentrum av de største byene i Norge.

- Da er det flere andre effekter som spiller inn, som kapasitetsutfordringer i veinettet kombinert med høyfrekvent kollektivtilbud i egne traseer og parkeringsrestriksjoner for nær sagt alle daglige gjøremål.

Han tror ikke det er botetthet i seg selv som bidrar til økt kollektivbruk, men at det fører til knapphet på parkeringsplasser og dyr parkering.

- Samtidig gir tett bebyggelse grunnlag for et bedre kollektivtilbud, sier han.

- Det er med andre ord parkeringsrestriksjoner kombinert med et godt kollektivtilbud som gir sammenhengen mellom botetthet og kollektivandel.

Billigere billett og dyrere bilreise

Bayer studerer for tiden effekten av prosjektet HjemJobbHjem etter en ny bomring på Nord-Jæren ble satt opp.

HjemJobbHjem er en ordning der arbeidstakere i Nord-Jæren kan kjøpe månedskort på kollektivtransport til redusert pris, mot at de svarer på spørsmål til en reiseundersøkelse. Målet er å redusere biltrafikk i byområdene. Les mer om forskningen i denne saken på Forskersonen.

- Vi ser helt tydelig at ved å gjøre bilbruk dyrere, i dette tilfellet med bompenger, og kollektivtransport billigere, altså HjemJobbHjem-billetten, så oppnås en betydelig økning i kollektivandelen for reiser til og fra arbeid, og det uten at botettheten i vesentlig grad er endret, sier Bayer.

Referanse:

Erik Bjørnson Lunke og Øystein Engebretsen: «Tett eller tilgjengelig? En studie av tetthet, tilgjengelighet og reisevaner i Viken og Oslo», rapportnummer 1827/2021, TØI, 1. mars 2021.

NTNU

London innførte bilavgift – og fikk økning i den mest skadelige forurensningen