Flyskrekk med kjønnsforskjeller

Nederlandske forskere har undersøkt folk med flyskrekk, og mener redselen ser forskjellig ut i hodene til kvinner og menn.

Feriesesongen er over oss. Norsk klima lover lite, og sydenreisene selger som pølser på 17. mai. Noen setter seg imidlertid på flyet til Lanzarote med mer enn forventning sitrende i skrotten. Kroppen har i stedet forvandlet seg til en klump av sammenknyttet skrekk. Pulsen dundrer i hodet, huden kaldsvetter og hendene klemmer safta av armlenene. Inne i skolten males brann, styrt og motorstans ut i pinefulle detaljer. Men hvilke skrekkscenarioer skremmer mest? Ny forskning sier at det kommer an på kjønn.

Psykolog og pilot Lucas van Gerwen fra Universitetet i Leiden har undersøkt noen av de 2,5 millionene nederlenderne som er rammet av flyskrekk, og kommet til at kvinner og menn er redde for forskjellige aspekter av flyginga.

Klaus og kontrollfriker

Folk som er redde for å fly har gjerne én eller flere underliggende fobier, som høydeskrekk eller klaustrofobi, mener van Gerwen. Men disse er i mange tilfeller forskjellige hos kvinner og menn.

Damer er oftere redde for at flyet skal styrte, og har oftere klaustrofobi. Dessuten er de engstelige for at de skal miste kontrollen over seg selv, og bryte ut i hysteriske skrik. Menn på sin side er oftere redde fordi de ikke kan kontrollere flyet, og fordi de har høydeskrekk.

- Jeg vet ikke om jeg er helt enig i konklusjonene, sier Knut Andreassen fra VIA Flyspesialisten, som har jobbet mye med flyskremte.

- Etter min erfaring finner man igjen de samme fobiene hos begge kjønn. Det går for det meste i klaustrofobi, og redsel for turbulens og lyder fra teknikk man ikke forstår.

Høydeskrekk er overraskende nok ikke like relevant, mener Andreassen. Følelsen av å være høyt oppe er ikke så sterk inne i flykroppen, og det finnes faktisk flygere som har høydeskrekk. De kan godt bli litt skjelvne på en veranda i tredje etasje, men likevel fly uten problemer.

Men uansett hva skrekken bunner i, går det an å få kontroll over den.

Hjelp å få

Effektiv behandling må inneholde en dose faktisk flyging, i tillegg til avslappingsøvelser, informasjon om flyging og teknikker for å kontrollere skrekkelige tanker, mener van Gerwen. Ikke i den rekkefølgen, heldigvis.

Selv om en flytur med følge er det desidert mest effektive elementet, kommer den som oftest som en avslutning på kurset. Det gjelder også for behandlingstilbudene som finnes her i Norge.

- Deltagerne må jobbe psykologisk, med teknikker for å akseptere og mestre egen redsel. Samtidig får de undervisning i hvordan flyene virker og hva man kan oppleve i løpet av flyturen, forklarer Andreassen, som er ansvarlig for VIA Flyspesialistens kurs i flyglede.

Nærkontakt

Det settes av god tid til å gjøre seg kjent med flyene mens de står trygt i hangaren, før den store avslutningen: en flytur på et vanlig rutefly på programmet. Resultatet er at reisehverdagen blir betydelig lettere for skrekkslagne passasjerer. Det mener både Flyspesialisten og Braathens, som har over 20 års erfaring med lignende kurs.

- Flyskrekken forsvinner nok ikke helt i alle tilfellene, sier Andreassen.

- Men deltagerne mestrer likevel situasjonen mye bedre og slapper fortere av når de er i lufta. Og ikke minst - de flyr. Det er omtrent 20-30 000 mennesker i Norge som ikke tør å fly i det hele tatt. De av dem som kommer til oss, ender i de aller fleste tilfellene i lufta.

Lenker:

VIA Flyspesialisten: Kurs i flyglede
Helsenytt for alle: Redd for å fly?
SAS Braathens: Flyskrekkurs

Powered by Labrador CMS