Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mali er en tidligere fransk koloni som ble uavhengig i 1960. Landet var før løsrivelsen kjent som Den Sudanske Republikk og Fransk Sudan. Fra 1960–1991 var landet et diktatur. Det første frie valg fant sted i 1992. 21. mars 2012 skjedde et militærkupp i landet. Mali har en befolkning på 14,5 millioner. (Kilde: Wikipedia) (Foto: Wikimedia Commons)
Norge vurderer å gå inn Mali med militære styrker. Mandag fikk Norge en uformell henvendelse fra Sverige om å bli med i et nordisk militært samarbeid i Mali.
Utenriksminister Espen Barth Eide og forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen har åpnet for et norsk bidrag til EUs opplæringsmisjon i Mali, som skal drive opplæring av de vestafrikanske ECOWAS-styrkene som skal til Mali med mandat fra FN.
– Dette er interessant. Siden Sverige har tatt dette initiativet, vil vi drøfte dette med våre nordiske kolleger, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til NTB.
Professor i statsvitenskap ved NTNU, Torbjørn Knutsen, trekker opp ulike scenarioer for en mulig norsk deltakelse.
– På den ene siden kan en slik deltakelse styrke det vestlige forsvarssamarbeidet. Særlig vil det styrke Norges samarbeid med NATO.
– Norge trygger sin egen sikkerhet og sitt eget land ved å være en del av den vestlige forsvarsalliansen. Siden invasjonen i Libya er det forøvrig ikke USA, men Frankrike – med Storbritannia hakk i hæl – som har gått i bresjen for vestlig militæraksjon, sier Knutsen.
Sett fra den andre siden blir Norge ved en militærintervensjon stående i allianse med de gamle kolonimaktene. Både Mali og Algerie var franske kolonier fram til 1960-tallet, og en norsk deltakelse sammen med de franske styrkene bringer Norge inn i de gamle kolonienes fiendebilde.
– En norsk intervensjon i Mali reiser en rekke problemstillinger. Hvis dette er en kamp mot terror, er den forbundet med stor risiko: Det blir som å slå på et vepsebol. Det kan blant annet gjøre Norge til et mål for aktivister og terrorister, understreker han.
– Og hvis det handler om å trygge norske næringslivsinteresser, legges det opp til en politikk hvor næringslivet stikker av med fortjenesten, mens staten tar ansvaret – og betaler regningen – for sikkerheten, avslutter Torbjørn Knutsen.
