Glemmer ikke 9/11

Ti år etter 9/11 husker så godt som alle amerikanere fortsatt hvor de befant seg da terrorangrepene fant sted.

Publisert
Etter terrorangrepet på World Trade Center i New York for nesten ti år siden. En enslig brannbil foran de kollapsede bygningene. (Foto: US Navy/Wikimedia Commons)
Etter terrorangrepet på World Trade Center i New York for nesten ti år siden. En enslig brannbil foran de kollapsede bygningene. (Foto: US Navy/Wikimedia Commons)

Akkurat som 22. juli og Utøya vil bli en del av nordmenns kollektive hukommelse, sitter minnene fra 11. september 2001 som spikret hos amerikanerne.

En fersk undersøkelse fra Pew Research Center, en uavhengig tenketank basert i Washington, viser at 97 prosent av amerikanerne husker nøyaktig hvor de var da terroristene slo til.

Ti år etter terrorangrepene sier fortsatt tre av fire amerikanere at 9/11 påvirket dem kraftig følelsesmessig.

Dette gjelder på tvers av alle geografiske, politiske og demografiske skillelinjer, med ett unntak: I aldersgruppen under 30 ble 55 prosent sterkt påvirket.

Det er en langt lavere andel enn blant folk som var noen år eldre da angrepene skjedde - 81 prosent av de over 30 sier fortsatt at de ble kraftig følelsesmessig påvirket.

Sterke følelser - sterke minner

At sterke følelser trigger viktige mekanismer i hukommelsen er godt kjent fra både psykologien og nevrologien.

Sterke opplevelser aktiverer hjernens følelsessenter, amygdala, som påvirker de strukturene som er viktige for lagring og fremhenting av minner.

Matt Wilson, professor i nevrobiologi ved MIT, tror dette i stor grad skyldes den funksjonen minner og erfaringer har i å hjelpe oss med å løse fremtidige utfordringer.

I 2008 gjorde Time Magazine et intervju med ham om følelsene etter terrorangrepet 11.septemebr 2001.

Teorien er at jo sterkere følelser som er i sving, jo viktigere oppfatter hjernen det å ta lærdom av en hendelse. Minnene lagres med følelsesmessige avtrykk som skal gjøre det lett å hente dem frem igjen.

Husker det negative best

Det er også dokumentert at voldsomme negative følelser skaper sterkere avtrykk i hukommelsen enn positive.

Kanskje er det derfor 95 prosent av amerikanerne som var åtte år eller eldre i 1963, husker hvor de var da John F. Kennedy ble skutt, mens det tilsvarende tallet for månelandingen i 1969 ”bare” er 80 prosent.

Twin Towers i New York 11. september 2001. (Foto: Wikimedia Commons)
Twin Towers i New York 11. september 2001. (Foto: Wikimedia Commons)

Kritisk til krigen mot terror

Befolkningen i USA er ellers delt i synet på årsakene til 9/11 og effektene av den påfølgende krigen mot terror. 43 prosent mener amerikanernes egne feiltrinn og forseelser kan ha motivert angrepene, mens 45 prosent mener dette ikke hadde noen betydning.

De fleste har et generelt positivt inntrykk av myndighetenes håndtering av terrortrusselen etter 2001, men på spørsmål om hvorfor USA ikke er angrepet på nytt, gir bare 43 prosent myndighetene æren. 35 prosent oppgir flaks som hovedårsak.

Skepsisen til antiterrortiltakene har også blitt større de siste ti årene. Rett etter angrepene mente 55 prosent det var riktig å gi avkall på sivile rettigheter for å hindre terror, i dag er andelen sunket til 40 prosent.

Krigene i Irak og Afghanistan har ifølge folk flest heller ikke vært vellykke, bare 24 prosent mener disse har minsket sjansen for nye terrorangrep.

Ingen sivilisasjonskamp

På spørsmålet om terrorangrepene innledet en ”clash of civilizations” mellom Vesten og den islamske verden, svarer et klart flertall nei.

To tredjedeler er imidlertid bekymret for at det skal vokse frem islamsk ekstremisme i USA, og det er verdt å merke seg at også flertallet av amerikanske muslimer deler denne bekymringen.

Da Bush forlot det hvite hus i januar 2009, var det bare en fjerdedel av befolkningen som var fornøyd med den jobben han hadde gjort.

Undersøkelsen fra Pew gir ham imidlertid en slags oppreisning når det gjelder kampen mot terror. 56 prosent gir godkjent, 38 prosent stryk.

(Foto forsiden: Etter terrorangrepet på World Trade Center, New York, 2001. Foto: US Navy/Wikipedia Commons)