Antiterrortiltak i Norge er ikke begrunnet ut fra risikovurderinger. Det viser doktorgradsavhandlingen til Sissel Haugdal Jore ved Universitetet i Stavanger.

Jore har undersøkt hvordan terrortrusselen har blitt kommunisert i det norske samfunnet i perioden 1993-2007, og hvorvidt endringene i terrorforståelsen har bidratt til å legitimere antiterrortiltak.

Ikke risikobasert styring

- Analysene viser at antiterrortiltak i Norge ikke er begrunnet ut fra risikovurderinger, men ut fra argumenter som internasjonale forpliktelser, solidaritet, moralske forpliktelser og føre-var-tenkning, sier Jore.

Hun har spesielt undersøkt anvendelsen av risikobasert styring som prinsipp i terrorbekjempelsen.

Datagrunnlaget er hentet fra fire samfunnsområder: Terrorisme-forskning, myndighetsdokumenter, artikler i media og data fra luftfartsindustrien.

Forståelsen drastisk endret

Jore konkluderer med at den norske forståelsen av fenomenet terrorisme har endret seg drastisk, men at den norske terrordiskursen ikke er ensartet.

Den består av to ulike forståelsesrammer for hva terrorisme er og hvordan trusselen bør bekjempes, der kun den ene tar hensyn til risikobaserte vurderinger.

- Denne innsikten er et viktig bidrag til den norske samfunnsdebatten etter 22. juli-angrepene, siden avhandlingen gir rammer for ulike forståelser av terrortrusselen og holdninger til antiterrortiltak i Norge, sier Jore.

Bakgrunn:

Sissel Haugdal Jore disputerte ved Universitetet i Stavanger 26. november 2012.