Antiterrortiltak er ikke basert på risiko

Norske antiterrortiltak etter 11. september 2001 ble begrunnet med internasjonale og moralske forpliktelser, ikke vurderinger av faktisk risiko.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter terrorangrepet på World Trade Center i New York for nesten ti år siden. En enslig brannbil foran de kollapsede bygningene. (Foto: US Navy/Wikimedia Commons)

Antiterrortiltak i Norge er ikke begrunnet ut fra risikovurderinger. Det viser doktorgradsavhandlingen til Sissel Haugdal Jore ved Universitetet i Stavanger.

Jore har undersøkt hvordan terrortrusselen har blitt kommunisert i det norske samfunnet i perioden 1993-2007, og hvorvidt endringene i terrorforståelsen har bidratt til å legitimere antiterrortiltak.

Ikke risikobasert styring

- Analysene viser at antiterrortiltak i Norge ikke er begrunnet ut fra risikovurderinger, men ut fra argumenter som internasjonale forpliktelser, solidaritet, moralske forpliktelser og føre-var-tenkning, sier Jore.

Hun har spesielt undersøkt anvendelsen av risikobasert styring som prinsipp i terrorbekjempelsen.

Datagrunnlaget er hentet fra fire samfunnsområder: Terrorisme-forskning, myndighetsdokumenter, artikler i media og data fra luftfartsindustrien.

Forståelsen drastisk endret

Sissel Haugdal Jore. (Foto: UiS)

Jore konkluderer med at den norske forståelsen av fenomenet terrorisme har endret seg drastisk, men at den norske terrordiskursen ikke er ensartet.

Den består av to ulike forståelsesrammer for hva terrorisme er og hvordan trusselen bør bekjempes, der kun den ene tar hensyn til risikobaserte vurderinger.

- Denne innsikten er et viktig bidrag til den norske samfunnsdebatten etter 22. juli-angrepene, siden avhandlingen gir rammer for ulike forståelser av terrortrusselen og holdninger til antiterrortiltak i Norge, sier Jore.

Bakgrunn:

Sissel Haugdal Jore disputerte ved Universitetet i Stavanger 26. november 2012.

Powered by Labrador CMS