Taliban kan på ny få en rolle i afghansk politikk

Hvis de legger romansen med al-Qaida bak seg.

Publisert
Norske soldater støtter afghanske ingeniører med å klarere landeveien i Almar. Taliban har minelagt veiene. (Foto: Kaptein Kim Gulbrandsen/Forsvaret)
Norske soldater støtter afghanske ingeniører med å klarere landeveien i Almar. Taliban har minelagt veiene. (Foto: Kaptein Kim Gulbrandsen/Forsvaret)

Bok om Talibanistan

FFI-forsker Anne Stenersen undersøker forholdet mellom Taliban og Al-Qaida i Afghanistan mellom 2001 og 2012 i et kapittel i den nye antologien Talibanistan: Negotiating the Borders Between Terror, Politics and Religion.

Kapittelet bygger videre på Stenersens doktoravhandling fra 2012, som undersøker forholdet mellom Taliban og al-Qaida mellom 1996 og 2001.

- Det er mange grunner til å være varsom med Taliban. De har støttet internasjonal terrorisme tidligere. Det er et argument for at de ikke skal ha politisk makt, sier FFI-forsker Anne Stenersen, før hun går inn for det motsatte.

- Min forskning forsvarer argumentasjonen om at den afghanske regjeringen bør forhandle med Taliban.

Lokal maktfaktor

Taliban var først en lokal gruppe religiøse menn fra landsbygda, som vokste til å ta makten i hele Afghanistan.

De la landet under et strengt konservativt islamsk regime, der islamske menn satt med all makt og brukte den til å undertrykke kvinner, innføre sharia-lov og eliminere politiske motstandere.

Talibans øverste leder, mullah Omar, lot også al-Qaidas leder, Osama bin Laden, få gjemme seg i Afghanistan. Det skulle føre til slutten for Taliban, som ble styrtet fra makten etter den amerikanskledede invasjonen i 2001.

Framtidens forhandlinger

Dagens forhold mellom Taliban og al-Qaida spiller en stor rolle for Talibans eventuelle framtid som en maktfaktor i Afghanistan.

- Hvis Taliban ønsker politisk makt i Afghanistan, og å bli akseptert av verdenssamfunnet, må de ta fullstendig avstand fra al-Qaida. Dette blir nok lettere nå som Osama bin Laden er drept.

- Bin Laden hadde en spesiell status i Afghanistan og Pakistan, og det ville vært utenkelig for Taliban-ledelsen å ta avstand fra ham som person. De har imidlertid ingen problemer med å ta avstand fra internasjonal terrorisme. Dette har de gitt ut flere erklæringer om, sier Stenersen.

Taliban har likevel problemer med å bli tatt alvorlig. De sa nemlig det samme før 2001 - samtidig som de lot bin Laden drive treningsleirer i landet.

Intervjuet eks-Taliban

FFI-forsker Anne Stenersen var på feltarbeid i Afghanistan i 2009. (Foto: Anne Stenersen)
FFI-forsker Anne Stenersen var på feltarbeid i Afghanistan i 2009. (Foto: Anne Stenersen)

Under et tre måneders opphold i Afghanistan i 2009 intervjuet Stenersen blant annet den tidligere utenriksministeren i Taliban og Talibans ambassadør til Pakistan.

De tar nå avstand fra vold. Flere av de tidligere Taliban-politikerne fungerer i dag som bindeledd mellom president Hamid Karzais regime og Taliban-opprørerne.

- Det er absolutt noe å lære av samspillet mellom Taliban og USA på 90-tallet. Taliban ville ikke utlevere bin Laden, men de tilbød andre alternativer, som å dømme ham i Afghanistan eller sette sammen en internasjonal sharia-domstol for å dømme ham.

Taliban hadde imidlertid ikke noe godt rykte som forhandlingspart. De var kvinneundertrykkende, de tillot dyrking av opium og de huset terrorister. Grunnlaget for å bli forstått i Vesten var tynt.

Resultatet ble at al-Qaida fortsatt er aktivt på et taktisk nivå i Afghanistan.

Støtter seg på militante

Al-Qaida har støttet seg til historiske og personlige nettverk med militante islamister i det sørøstlige og østlige Afghanistan.

Alliansen med lokale militante grupper i Afghanistan og Pakistan kan få ulike konsekvenser.

Al-Qaida kan løse seg opp i de lokale, militante miljøene og adoptere agendaen deres. Da kan al-Qaida gradvis bli irrelevant som internasjonal terrororganisasjon.

Alternativt kan al-Qaida lykkes med å påvirke lokale militante miljøer i Afghanistan og grenseområdene i en mer internasjonal retning.

- Al-Qaidas allianse med avdøde Baitullah Mehsud og hans militante gruppe Det pakistanske Taliban kan sees som et eksempel på det siste, sier Stenersen.

Hvis denne siste utviklingen fortsetter, kan det gjøre Afghanistan-Pakistan-regionen til en yngleplass for anti-amerikansk islamistisk milits i lang tid.

Religion og terror

Stabile regimer i regionen er det beste motmiddelet mot et slikt scenario. Et stabilt Afghanistan må ha rom for religiøs konservatisme, ifølge Stenersen.

- Det er viktig å skille mellom religiøs konservatisme og støtte til internasjonal terrorisme. Afghanistans ledere må holde en løpende dialog med de religiøst konservative.

- Da vil de oppdage at de aller fleste av dem tar avstand fra al-Qaidas internasjonale terrorisme, sier hun.