Rotfylling kan være siste utvei for å redde en veldig syk tann. Svensk forskning tyder på at det ofte fungerer.
Rotfylling kan være siste utvei for å redde en veldig syk tann. Svensk forskning tyder på at det ofte fungerer.

De færreste angrer på en rotfylling

Det viser en svensk studie. Norske studier viser at de fleste rotfyllinger er vellykkede også her, ifølge forsker.

Noen ganger er en tann så skadet at en vanlig fylling ikke er tilstrekkelig. Det kan skyldes ting som betennelse i tannmargen - som ligger inne i tannen.

Den består av mykt vev, og blir ofte blir den kalt nerven. Det er feil, men tannmargen inneholder mange nerver.

Hvis en tann er svært skadet er ett alternativ å trekke den. Et annet er å rotfylle.

Målet med rotfylling er å bevare en tann som i praksis er død.

Fylles med tett materiale

Ved rotfylling fjernes tannmargen og annet vev i tannrøttene, som også kan være infisert.

Tannrøttene fylles med et materiale som er tett nok til at bakterier ikke kan trenge seg inn.

Det vanligste stoffet er en slags gummi kalt guttaperka, skriver Store norske leksikon.

Det fremstilles av saft fra guttaperka-treet, og kan også lages syntetisk.

Den svenske forskeren Emma Wigsten har i sitt doktorgradsprosjekt undersøkt hvor fornøyde svenskene er med rotfylling som behandling, ifølge en pressemelding.

70 prosent av behandlingene ble fullført i løpet av et år

Flere studier inngikk i doktorgradsprosjektet til Wigsten.

I en av studiene undersøkte de 243 pasienter som startet rotfyllingsbehandling hos 20 ulike klinikker. Dette skjedde over en periode på to måneder. 93 prosent av tennene ble rotfylt for første gang.

Pasientene ble deretter fulgt opp etter et år. 70 prosent av rotfyllingene var da fullført. 13 prosent av tennene var trukket, og 16 prosent av tennene var ikke ferdig behandlet.

Tannen til venstre er infisert. På tannen i midten blir tannmargen fjernet. Til høyre blir den fylt igjen.
Tannen til venstre er infisert. På tannen i midten blir tannmargen fjernet. Til høyre blir den fylt igjen.

Vanskelige jeksler

Jekslene er vanskeligst å rotfylle. De er vanskeligere å komme til, og de har flere tannrøtter. Det kompliserer prosessen, og jekselbehandlingene hadde dårligst utsikter.

Det ble trukket flere jeksler enn andre tenner og det tok lengre tid å fullføre behandlingen.

Mellom ett og tre år etter behandlingen ble pasientene fulgt opp via et spørreskjema.

Hos pasientene der behandlingen ble fullført rapporterte 87 prosent at de ikke angret på behandlingsformen. Faktisk ville de valgt samme behandling en gang til.

Det til tross for at det er normalt med noe smerte og ubehag rundt tannen i ettertid.

Flest rotfyllinger utført av allmenntannlegene

I Sverige blir de fleste rotfyllinger gjennomført av allmenntannleger. Wigsten mener at man bør undersøke om jeksler i større grad bør behandles av spesialister.

Heller ikke i Norge trenger man spesiell kompetanse for å rotfylle, forteller Homan Zandi i en e-post til forskning.no. Han er universitetslektor ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo (UiO), og praktiserende tannlege.

– Alle kan rotfylle, men det er mange allmenntannleger som velger å henvise kompliserte og krevende tilfeller.

Han forklarer at i Norge kommer det litt an på hvor man bor. Finnes det en spesialist i nærheten, kan man lettere bli henvist videre. Hvis det ikke er rotfyllings-spesialist der man bor, må allmenntannlegen gjerne klare rotfyllingen selv.

– Alternativt må tannen trekkes og erstattes med bro eller implantat - eller i verste fall avtakbar protese, forklarer Zandi. Avtakbare proteser kalles ofte gebiss.

En fordel å beholde tannen

En klar fordel med rotfyllinger er at selve tannen blir stående. Et implantat blir seende ut som en tann, men har sine utfordringer.

Det skrev forskning.no om tidligere i november.

Problemer som infeksjoner i tannkjøttet og kjevebeinet knyttes til mellom 20 og 25 prosent av alle tannimplantater.

Og ettersom en pasient gjerne har flere enn ett, opplever omtrent én av to problemer, fortalte Ståle Petter Lyngstadaas ved Universitetet i Oslo i forbindelse med artikkelen.

De fleste rotfyllinger er vellykkede

Zandi sier at han ikke kjenner tilsvarende studier gjort i Norge. Han viser til sin egen doktorgrad, der han også har sett på tall fra andre studier.

Blant annet har han undersøkt hvor stor suksess rotfyllinger har hatt de siste tiårene. Og han fant at prognosen ikke er forbedret de siste 40 årene.

Likevel, tallene hans viser at opptil 95 prosent av rotfyllingene er vellykkede dersom tannmargen fortsatt lever når tannen rotfylles.

Andel vellykkede operasjoner synker noe for tenner som er i dårligere forfatning. Dersom tannen er rotfylt fra før og trenger ny behandling kan tallet komme ned i mellom 60 og 70 prosent, ifølge Zandi.

Viktig å fjerne tilstrekkelig med marg

Tidligere i år publiserte forskning.no en artikkel skrevet av UiO, der Homan Zandi ble intervjuet. Tema for artikkelen var: Hvorfor går det galt med noen rotfyllinger?

Noen rotfyllinger blir mislykkede fordi tannlegen ikke fjerner tilstrekkelig med vev og renser godt nok inne i tannen, fortalte han.

Det forskes på behandlingsmåter, stoffer og materialer som hindrer bakterievekst. Det kan du lese mer om i UiO-artikkelen.

Zandi presiserer at ordet vellykket er et upresist begrep. På hans fagfelt brukes ordet der det er fravær av både infeksjoner og symptomer på sykdom. Et typisk symptom er smerter.

Referanse:

Wigsten, Emma. (2021). Root Canal Treatment in a Swedish Public Dental Service Studies of indications and results. Sammendrag.

Zandi, Homan. (2020). Antibacterial Effectiveness and Clinical Outcome in Retreatment of Teeth with Endodontic Infection. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. Sammendrag på uio.no.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS