De siste tiårene har tannimplantater blitt vanlig. En dårlig tann kan erstattes av en kunstig, og tanngarden blir komplett.

Den kunstige tannen blir festet på en skrue av titan, men på overflaten ser den ut som en helt naturlig tann.

Men behandlingene er ikke alltid vellykkede.

Stadig flere problemer

Implantatet skrus på plass i kjevebeinet, som skal feste seg til tannen.

Ståle Petter Lyngstadaas er professor ved Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Oslo (UiO).

Han er en av forskerne bak en ny studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Dental Medicine.

Det er stadig mer vanlig med implantater, og hos noen pasienter har de sittet i lenge. Antall problematiske tilfeller øker dermed også.

Ikke enige om behandlingen

Forskerne konkluderer med at det ikke er enighet om hvordan betennelse rundt tannimplantater skal behandles. Men de er enige om at det er et stort behov for mer forskning som følger pasientene over tid.

– På generelt grunnlag antas det at ett av fire tannimplantater får problemer med betennelse og infeksjon, sier Lyngstadaas.

Hyppige infeksjoner kan føre til behandling med antibiotika.

Samtidig øker antibiotikaresistensen i samfunnet. Siden 1980-tallet er det en stabil økning av resistente bakterier, skriver Store norske leksikon.

Samme bakterier som bak annen tannkjøttsykdom

Morten Enersen er kliniker og spesialist i tannkjøttsykdommer. Han er også førsteamanuensis ved Institutt for oral biologi, UiO. Han arbeider med munnhulens mikrobiologi – spesielt i forbindelse med periodontitt og peri-implantitt.

Periodontitt er en betennelse i tannkjøttet som kan føre til tap av tenner. Peri-implantitt er betennelse rundt implantatet, som fører til at kjevebenet brytes ned der.

Enersen forteller i en e-post til forskning.no at det stort sett er de samme bakteriene som forårsaker disse to tilstandene. Han kaller det bakterielle blandingsinfeksjoner. Mange ulike bakterier samler seg i et belegg under tannkjøttet.

Bakteriene finnes i munnen fra før og gir ikke sykdom under normale forhold. Men med et implantat blir det mer plass til dem.

En av de viktigste årsakene til mislykkede implantatbehandlinger er at det samler seg bakterier rundt implantatene, ifølge en oppsummering av forskningen på feltet, som er publisert i tidsskriftet Journal of Pharmacy and Bioallied Sciences.

Gunstige stoffer i sjokolade og grønnsaker

Kan man unngå infeksjoner ved hjelp av andre stoffer enn antibiotika? Det har Florian Weber undersøkt i sitt doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Oslo, ifølge uio.no.

I tre ulike studier har han sett på stoffer som kalles polyfenoler. Disse stoffene forebygger infeksjoner, og de finnes i sjokolade, vin, kaffe, te, frukt og grønnsaker.

Stoffene virker mot bakterier og beskytter cellene mot skader og nedbrytning.

Ofte må ny operasjon til for å bli kvitt infeksjonen rundt implantatet. Implantatet blir da fjernet eller erstattet. Og pasienten må gjennom en ekstra runde behandling.

Weber har sett på forseglinger mellom tannkjøtt og implantat. Målet er å hindre at bakterier begynner å gro i mellomrommet.

Den naturlige beskyttelsen forsvinner

Morten Enersen forklarer at i motsetning til et implantat har naturlige tenner en ekstra forsvarsbarriere. Den beskytter mot bakteriebelegg langs tannrøttene.

Barrieren består av fiberstrukturer av proteinet kollagen, som finnes i brusk, sener og tannben.

Dersom det ikke holdes rent i overgangen mellom implantat og slimhinne, er det lettere for bakteriene å vokse der. Da øker faren for infeksjon.

Weber og kollegene hans har forsket på kunstige barrierer.

Kunstig belegg som beskytter tannen

Weber og kollegene lagde et belegg av polyfenoler som ble lagt på overflaten til implantatet.

Belegget skulle fungere som en forsegling, altså en barriere mellom tann og tannkjøtt.

Dette er foreløpig ikke testet på mennesker. Men forskerne har undersøkt hvordan belegget reagerer på ulike kjemikalier og hvor godt det beskytter.

De fikk polyfenolene til å danne nettverk sammen med kiselsyre, slik at belegget skulle bli tykt nok til å gi god beskyttelse mot infeksjoner.

Rengjøring virker

Det finnes allerede andre alternativer til antibiotika enn utvikling av kunstige barrierer.

Mye handler om forebygging, forteller Morten Enersen ved UiO. Om pasienten har periodontitt, skal sykdommen behandles før implantater settes inn.

– Dessuten er det godt kjent at akkurat som ved ordinær periodontittbehandling, så skal også tannimplantater følges opp av tannlegen for renhold og vedlikehold.

Håpet er at kroppen skal klare jobben selv - uten antibiotika, sier Ståle Petter Lyngstadaas.

– Den vanligste behandlingen i dag er å fjerne bakteriebelegg og bakterier fra overflaten av implantatet, slik at kroppen kan ta kontroll over situasjonen selv.

Oppstår det en akutt infeksjon der manuell rengjøring ikke er tilstrekkelig, brukes antibiotika.

– Har pasienten andre kroniske sykdommer, hjerte- og karsykdommer eller diabetes, brukes ofte antibiotika fra starten av behandlingen og når problemet oppstår, fortsetter Lyngstadaas.

Ingen gode alternativer til antibiotika

Infeksjon og betennelse rundt tannimplantater er et ganske nytt problem. I mangel på forskning, bruker tannlegene kunnskapen de har fra vanlig tannkjøttbetennelse - periodontitt.

– Det blir forsket mye på kontroll av bakterievekst og dannelsen av bakteriebelegg, forteller Lyngstadaas.

Men det er flere problemer med tannimplantater. De kan ikke tas ut og må behandles mens de står i pasienten. Overflatene er vanskelige å rengjøre, og de består av metall som blir svekket om man går for aggressivt til verks.

Det finnes ikke i dag gode alternativer til antibiotika mot alvorlige infeksjoner rundt implantater, ifølge Lyngstadaas.

Halvparten av pasientene får problemer

Implantater gir folk tilbake tapte tenner. Derfor har det blitt stadig flere av dem de siste 15-20 årene, spesielt i den vestlige verden, ifølge Enersen.

Han forklarer at risikoen for problemer kan øke jo lenger man har hatt et implantat.

Det viser også ulike studier.

De fleste som har tannimplantat, har mer enn ett.

– Opp mot halvparten av alle pasientene vil oppleve slike problemer, skriver Lyngstadaas.

– Problemet eskaleres fordi behandlingen ofte er komplisert og langvarig og innebærer mange besøk hos tannlege før det kommer under kontroll.

På jakt etter nye løsninger

Florian Weber er langt ifra den eneste forskeren som forsøker å finne nye løsninger.

– Så langt ser vi at forskningen rundt peri-implantitt ikke har ført til forutsigbare og gode resultater. Det er derfor forskerne stadig forsøker nye måter å angripe problemet på, sier Enersen.

Forskere ved UiO har også undersøkt om implantatene kan belegges med såkalte radikaler for å forhindre bakterievekst. Radikalene er kjent for å være kreftfremkallende stoffer, men kanskje kunne de også brukes til å bekjempe bakterier, ville stipendiat David Wiedmer finne ut.

De konkluderte med at det fortsatt var en lang vei å gå da prosjektet var over, ifølge en artikkel fra UiO, publisert på forskning.no.

Aller viktigst: tannbørste og tanntråd

Forskningen på alternative metoder foregår parallelt med arbeidet med å få ned antibiotikabruken.

– Vi arbeider for at tannlegene i Norge skal bruke antibiotika når det er riktig, og derved redusere forbruket videre nedover, sier Enersen.

– Forskning på kontroll av bakterievekst på overflater uten bruk av antibiotika må til, slik at vi i framtiden kan reservere antibiotika til behandling av alvorlige, livstruende infeksjoner, sier Lyngstadaas.

Han poengterer at dette er like viktig i medisin, odontologi som i matproduksjon og veterinærmedisin.

– Jeg er optimistisk når det gjelder framtiden. Det kommer stadig nye og spennende strategier for dette, men det er ennå langt fram til optimale og sikre løsninger.

Lyngstadaas tror på nye behandlinger og materialer som løser problemet på sikt.

– La oss håpe at forskning og utvikling på dette området prioriteres, og at det raskt kommer framskritt som kan godkjennes for bruk på pasienter. Det er nødvendig!

– Likevel, den mest effektive behandlingen er, som alltid, å forebygge infeksjoner gjennom god munnhygiene og gode rutiner med tannbørste og tanntråd.

Referanser:

Weber, Florian., Barrantes, Alejandro og Tiainen, Hanna. (2019). Silicic Acid-Mediated Formation of Tannic Acid Nanocoatings. Langmuir.

Weber, Florian., Liao, Wei-Chih., Barrantes, Alejandro., Edén, Mattias og Tiainen, Hanna. (2019). Silicate-Phenolic Networks: Coordination-Mediated Deposition of Bioinspired Tannic Acid Coatings. Chemistry.

Weber, Florian., Sagstuen, Einar., Zhong, Qi-Zhi., Zheng Tian og Tiainen, Hanna. (2020). Tannic Acid Radicals in the Presence of Alkali Metal Salts and Their Impact on the Formation of Silicate-Phenolic Networks. Applied Materials and Interfaces.