Svensk studie peker på AI og robotteknologi som noen av endringene som vil skje innen kort tid i helsevesenet.
(Foto: Luca Bruno/NTB)
Ny svensk forskning: Slik endres helsevesenet de neste 50 årene
Svenske forskere mener det vil bli store endringer i helsevesenet over hele verden.
Teknologisk utvikling skjer raskt, og i løpet av de neste 50 årene vil helsevesenet over hele verden gjennomgå endringer, ifølge en ny svensk studie.
Kanskje ikke så overraskende mener forskerne at AI og roboter vil bli en større del av helsevesenet.
De mener også at trender tyder på at klimaendringer, sult og sykdommer kan påvirke hvordan helsetilbudet utvikler seg.
Forskerne fra Mälardalens universitet i Sverige baserer sine konklusjoner på intervjuer med medisinske eksperter og omfattende undersøkelser av helsesektoren.
Resultater viktigere for sykehusene
I løpet av de neste fem til ti årene venter forskerne økt bruk av velferdsteknologi i helsevesenet, og AI og roboter blir sentralt.
De mener også at telemedisin, som handler om å bruke systemer som gir rask tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten er, kommer til å øke.
Sykehusenes finansiering vil endres, ifølge studien. De mener at vi vil få et helsevesen der sykehus finansieres basert på resultater. Tankegangen preges av USA, der helsetjenester oftest er kommersielle med fokus på inntjening og avkastning.
Ifølge forskerne vil det i løpet av 10 til 30 år bli vanligere å bruke pasientens personlige data til å diagnostisere, behandle og forebygge sykdommer.
Forskerne bak den nye studien mener digitale og bærbare verktøy kan brukes i behandlingen av en rekke plager som migrene og stress, men også hjertesykdommer og diabetes.
For eksempel kan en app som måler stress basert på variasjoner i hjertefrekvens, bidra til å oppdage stressende situasjoner og aktiviteter. Så kan den sende informasjonen til lege eller tilby å bestille time hos en spesialist.
- Dette pasientsentrerte helsevesenet innebærer en overgang fra tradisjonelle til mer innovative og personlige metoder, forteller en av forskerne bak studien, Ignat Kulkov, gjengitt i Expertsvar.
Mer depresjon og tvangslidelser
På lang sikt mener forskerne at antibiotikaresistensen vil øke.
I 2022 regnet en gruppe forskere seg fram til at over 1,2 millioner mennesker døde som direkte følge av antibiotikaresistente infeksjoner i 2019. De anslo at tallet faktisk kunne være så høyt som 4,9 millioner.
De svenske forskerne mener heldigvis at dagens antibiotika vil forbedres.
Ifølge forskerne vil flere slite med depresjon og tvangstanker i fremtiden. De mener det er den teknologiske utviklingen og vår hektiske livsstil som vil føre til økningen.
Studien tyder på at helsevesenet sannsynligvis også vil bli påvirket av klimaendringer, som i verste fall kan føre til sult, vold og økt sykdomsrisiko. Det er de mest sårbare og fattige i samfunnet som vil bli påvirket.
Må tilpasse oss
- Evnen til å tilpasse seg og svare på disse uforutsigbare situasjonene vil være avgjørende for fremtidig utvikling av helsevesenet, sier Kulkov, ifølge nettstedet.
Kulkov mener det er viktig for både helsevesenet og samfunnet å forstå hvilken retning utviklingen går i, og legger til:
- Samfunnet trenger å kunne forutsi mer nøyaktig hvilke evner og ressurser som kreves for nye metoder innen medisinsk behandling. Vi tror at mange, for eksempel leger, pasienter og beslutningstakere, men også leverandører, forsikringsselskaper og universiteter, vil dra nytte av slike resultater. Studien kan fungere som grunnlag for å skape et mer tilpasningsdyktig og bærekraftig helsevesen for fremtiden.
Forskerne mener også at det vil fremme innovasjon, forbedre ressursene og påvirke utviklingen positivt dersom produsenter, leverandører og helsemiljøer har fokus på bærekraft i årene fremover.
Referanse:
J. Kulkova, I. Kulkov, R. Rohrbeck, S. Lu, A. Khwaj, H. Karjaluoto & J. Mero, Medicine of the future: How and who is going to treat us?, februar 2023.
